• 20.02.2016 kl. 12:39

Verdens beste tomatsuppe - oppskrift

God morgen, alle sammen ♥ ♥ Hper dere har sovet godt? Jeg sitter for yeblikket i senga med min kjre som sover ved siden av meg. Han har skikkelig godt sovehjerte, og har ikke vknet enda jeg har gtt frem og tilbake og maset siden halv ti. I gr laget vi hjemmelaget tomatsuppe, og det ble faktisk vellykket!! Tenkte derfor vise dere oppskriften jeg fikk av stemoren min, Kristin. Ho har laget den et par ganger nr vi har vrt der, og den slr aldri feil. SUPERGOD. 

DETTE TRENGER DU 

1 lk
2-3 hvitlksfedd
2 bokser hakkede tomater
7,5 dl vann
2 buljongterninger
(smak til med salt, pepper og sukker)

Start med kutte opp lk og hvitlksfedd og stek dem blanke i litt olje. Deretter tar du de hakkede tomatene, vann og buljongterningene i en kjele. Hiv oppi lk og hvitlksfeddene du har stekt, og bruk salt, pepper og sukker til f den smaken du nsker. Et tips vi fikk av Kristin var bruke stavmikser - da er det enklere lage suppa jevn. Nr suppa er ferdig kokt kan du toppe den med det du nsker, f.eks: kokte egg, ost, skinkebiter, trrstekte brdterninger eller kokt makaroni. Jeg og Jrgen bruker alltid makaroni (beregner alltid for mye) og ost. ENJOY!! 

Love, Emsi

  • 27.09.2015 kl. 16:58

VIDEOBLOGG?

- God ettermiddag, hper dagen har vrt fin s langt -

Min dag har iallefall vrt veldig fin hittil til, tross for at Jrgen ikke har vrt hjemme her i Lillehammer siden torsdag. Han er heldig og har en uke uten forelesninger, s da tok han turen hjem igjen til familie og venner. Jeg derimot er alene i leiligheten og gjr hva jeg vil - nr jeg vil! Har brukt de siste dagene til se p Pretty Little Liars,selvom jeg holder p tisse p meg nr jeg ser p det alene om kvelden. Skjnner ikke hvorfor jeg ikke har sett p det fr? Jeg er alltid mye senere ute enn alle andre, og nr folk har sett en serie fem ganger, jadahar ikke jeg startet enda.

N skal jeg ut g en tur, og s gr turen til treningssenteret. Kjenner det skal bli godt f trent etter flere dager uten! P planen i dag er det rumpetrening, og for de som er spesielt interessert ser planen slik ut:

- Hip-thrust
- Ettbens marklft
- Stende benhev bak
- Oppstigning p benk
- "God morgen"
- Bekkenlft med stang

Let me know hvis du nsker beskrivelse av velsene, haha jeg skjnner iallefall ikke en dritt av disse navnene uten bildebeskrivelse. Egentlig er noe av det verste jeg vet nr folk skriver ned velser de gjr, s n gr jeg vel litt i mot meg selv her. Skal man virkelig vite hva alt er???

Jeg har ogs en liten nyhet, og det er at p morgenen i dag s fikk jeg somlet meg til lage en videoblogg med hvordan jeg sminker meg til en vanlig dag p jobb eller skole! Jeg ville bare prve filme for moroskyld, men hvis det er noe dere nsker se s kan jeg vurdere publisere den! S fortell meg gjerne om du nsker det♥ Videoblogg, yes/no?

Love, Emsi

  • 24.09.2015 kl. 21:45

Oppskrift - laks i folie

God torsdagskveld, ste dere!

I dag tenkte jeg vise en ganske enkel oppskrift som bde er sunn og supergod! Har sett i kommentarfeltet at det har blitt spurt etter en oppskrift med laks. Denne retten kan du ogs variere veldig mye. Hvis du ikke er en stor fan av gulrtter, kan du for eksempel bruke tomat og paprika, eller noe annet som du synes er godt! Liker du ikke sitronpepper, kan du velge et annet. S dette er ingen fasit. Jaja, here we go!


Dette trenger du:Gulrot, sitronpepper, laksefilet, aluminiumsfolie, crme fraiche og et hvitlksfedd (glemte ta den med p bildet...). I tillegg velger du det du liker best av tilbehr, enten det er ris, pasta eller potet. I mitt tilfelle ble det 50g fullkornspasta.


1.Finn frem det du nsker ved siden av slik jeg nevnte over her.2.Skrell gulroten og skjr den opp i biter. Finhakk hvitlksfedd.3.Legg nsket mengde crme fraiche p aluminiumsfolien.4.Legg gulrotbitene og finhakket hvitlksfedd over.5.Legg laksefileten p, og ta p nsket mengde sitronpepper (Jeg har forresten tatt av "skinnet" p laksefilen)6.Pakk det sammen slik at den er klar for bli lagt i ovnen.

Nr du har pakket det sammen, skal den legges i ovnen p 180 grader i cirka 20 minutter. Det kan vre lurt sjekke underveis, for det kan hende den trenger mindre eller mer tid avhengig av hvor stor filet du velger bruke. Ogs har det vel kanskje noe med ovnen gjre ogs. Hos oss funker det iallefall med en laksefilet p 125g i 20 minutter. Ogs er det greit ordne tilbehret mens du venter p at laksen skal bli ferdig i ovnen. I mitt tilfelle koker jeg pastaen nr det er cirka 10 minutter igjen vente p laksen.

Ta d! Nr laksen er ferdig er det bare slenge den over p en tallerken, blande et glass med din favorittsaft og nyte♥♥

Love, Emsi

  • 09.03.2013 kl. 00:52

Slanking og drlig selvbilde - min historie

Hvordan har egentlig samfunnet vrt blitt? Hvilke tanker er det som flyr rundt i hodene p oss? En felles ting for de fleste mennesker er nsket om se bra ut. nsket om fle seg bra. Et indre hp om at en dag vil man godta den man er, vise det og vre fornyd med seg selv og livet sitt. Jeg tror nok at alle har komplekser p en eller annen mte. Selv de blideste, vakreste menneskene kan fle seg mindre bra. Du vet de kjendisene med drmmekroppene man ser overalt p internett? De ogs kan slite med seg selv. Det er vanskelig se det for seg, jeg vet.
Jeg skal pne meg helt her p bloggen n. P en mte jeg ALDRI har gjort fr, og kommer sannsynligvis ALDRI til gjre det igjen. Jeg kommer til angre p at jeg poster dette innlegget, men jeg har en tyngde p skuldrene mine jeg bare m f bort. Jeg vil ogs dele min historie for hjelpe andre som kan vre i en lignende situasjon som meg. Du er ikke alene.

Jeg har aldri vrt 100% fornyd med kroppen min. Jeg har et nske om at alle skal vre fornyde med seg selv, leve livet og vre den beste versjonen det er mulig vre av seg selv. Jeg har skrevet om det ti tusen ganger p bloggen. Samtidig sitter jeg med en flelse over at hvis jeg ikke er fornyd med meg selv, kan jeg ikke sitte bak skjermen og fortelle andre at de m vre det. At det er s enkelt, og at livet vil bli en dans p roser senere. Jeg har slitt. I flere r. En periode p barneskolen hadde jeg ekstremt vondt, og flte meg helt forferdelig i min egen kropp. I niende hadde jeg min beste periode og var ekstremt lykkelig. I tiende ogs. Jeg hadde endelig funnet en balanse i livet. Jeg var faktisk ganske fornyd med meg selv, og hadde blitt veldig fokusert p det positive. Mye pga jeg hadde sltt meg til ro med kjreste og var lykkelig. Trening og kosthold var ikke to ord som skremmet meg. Frem til mai.. Dette er min historie.

Jeg hadde en kul p siden av halsen som jeg dro til legen for sjekke. Det viste seg til ikke vre noe farlig, men for sikkerhetsskyld ble det tatt blodprver. Blodprven viste lave tall, og jeg mtte tilbake til legen. Jeg husker ikke helt hvordan det med legetimene var og heller ikke hva blodtallene var for noe, men poenget er at jeg mtte tilbake til legen for sjekke ut disse tallene. Legetimen gikk ikke som forventet. Jeg var ikke forberedt. Ikke i det hele tatt. Jeg og legen min hadde verdens beste kjemi og har kjent hverandre siden jeg var liten. Jeg var som en ekstra datter som sjeldent ble sett. Derfor flte legen at det ikke var farlig vre rlig med meg, fordi jeg ble s satt pris p som det jeg ble og h*n nsket meg bare det beste. H*n satt seg lenger foran meg og s meg inn i ynene. "Kan jeg sprre deg om noe?". - Ja. "Hvor mye veier du?".Senere den legetimen snakket legen om at jeg kunne bli utsatt for overvekt. At jeg hadde en sjanse for bli overvektig en dag, og at det kunne stoppes med en gang. Deretter ble det tatt frem en eske med en diett som visstnok skulle vre bra. En haug av informasjon ble presset inn i meg uten at jeg klarte ta i mot. Trene rant nedover kinnene mine som klinkekuler samtidig som jeg prvde vre sterk. Det gikk ikke. Jeg var helt knust. Helt delagt. Hjertet mitt banket fortere enn noen gang, og jeg hadde aller helst lyst til lpe ut dren og aldri komme tilbake. Jeg fikk sprsml om jeg ville veies, tittet p mammaen min som satt med trer i ynene og var helt knust selv. Tok av meg skoene og sokkene sakte, og gikk barbent mot vekten. Aldri har jeg flt meg s skammelig, fl og stor.

Dette skulle g bra, sa legen. Vi snakket en del om kosthold, og at dette ikke kom til vre et problem gjennomfre. Jeg forlot legevakten med en liste over ting jeg kunne spise og ikke spise, og denne listen viste seg vre en lavkarbo-diett. Jeg dro til pappa samme dagen. Jeg hadde ingen planer om fortelle han om dette med en gang, men hpet heller p at mamma skulle ta det opp uten at jeg visste om det. Bare slik at jeg slapp snakke om det selv. Jeg hadde puttet arket jeg fikk hos legen i baklommen slik at jeg skulle ha det med meg for se hva jeg kunne spise. Jeg la meg ned p sofaen og hadde ikke en enste tanke i hodet. L der og flte meg helt tom. Rett og slett helt delagt. Jeg lukket ynene sakte igjen for slappe av i noen minutter, helt til pappa ropte fra kjkkenet at vi skulle ha bakt potet til middag i dag, og lurte p om det hrtes greit ut. Jeg svarte ikke. Brt sammen i grt isteden. Det var umulig kontrollere. Jeg klarte ikke stoppe. Potet var en av de tingene jeg mtte holde meg unna. Bde pappa og Kristin kom fort ut i stua. Kristin satt seg p kanten av sofaen og strk meg p ryggen og tittet skikkelig redd ned p meg. Det var s vondt gjre de bekymret. Jeg fortalte om legetimen, og pappa ble forbanna.

Dette frte til en veldig vanskelig tid for meg. Jeg ante ikke at jeg kom til tenke s mye p dette som det jeg gjorde. Det var n kun to ting som sto i hodet mitt. Trening og kosthold. Det var de skumleste ordene i verden, og jeg flte meg s liten da jeg ikke visste mye om det. Jeg visste ikke hva jeg skulle trene, og heller ikke hva jeg skulle spise. Det resulterte til at jeg grt fr hvert mltid. Jeg grt i frykt for at jeg skulle f i meg noe jeg ikke kunne, og jeg hadde ikke lyst til spise noe heller. Jeg tenkte at det var bedre la vre enn og f i seg noe som ikke var bra for meg. Heldigvis var bde mamma, pappa og stemoren min Kristin flinke til hjelpe meg. Kristin hjalp meg ekstra mye nr det gjaldt mat, og mamma satt og holdt rundt meg til langt p natt. Jeg flte meg trygg der jeg l grtende i armene hennes, men samtidig s knust. Jeg husker spesielt en ting jeg sa en kveld jeg ikke hadde lyst til legge meg. "Jeg vil ikke sovne, for da blir det fortere dagen igjen og da m jeg tenke p hva jeg spiser igjen".



Grte hele natten. Hovne yne. P skolen. Det var dager jeg ikke orket st opp fra sengen. Ble liggende der hele dagen. Uten en eneste smule av matinntak. Ingen la merke til noe. Ingen sa noe. Kanskje det bare var blitt en vane for vennene mine se meg p den mten. Kanskje de trodde det var slik jeg s ut. Hoven i hele trynet. Sjokoladen jeg vant p 17.mai ga jeg bort. Bde Sindre og venninner var flinke til trene sammen med meg, slik at jeg slapp vre alene. Jeg fikk ikke lov til vre alene. Selv mamma var redd for at jeg skulle stikke av, og finne p noe dumt. Aldri komme tilbake. En reise til himmelen var det hun fryktet, og hun sa det flere ganger.

Det var sommer og sol, og derfor helt knall g turer. Jeg gikk turer flere ganger om dagen, og ofte i flere timer. g turer var det beste jeg visste den sommeren. Jeg gikk ned noen kilo ilpet av de frste to ukene, og det var p tide dra til legen igjen. Jeg hadde ftt mer muskelmasse og gtt ned to kilo p kort tid. Jeg ble s stolt over meg selv, og ville fortsette. Jeg var ganske gira der og da inne hos legen, men mamma var helt utslitt og lei seg. Hun ville ikke at jeg skulle fortsette, og mente p at det hele var undvendig. Jeg tenkte kun p n ting. Hvis legen hinter til at jeg m ned i vekt, er det slik det er. Jeg pnet ynene mine for alt det negative ved meg selv og likte ikke en eneste kroppsdel. Loggen min p PC-en var en haug av thinspiration-sider og full av bilder av slanke kropper. Uansett, legetimen. Mamma ville ikke at jeg skulle veie meg p nytt, og brt sammen i grt. Legen spurte om hva hun ville. "Jeg vil bare ha tilbake jenta mi". En setning som har brent seg fast i minnet mitt.
Noen dager fr min andre legetime hadde mamma bursdag, og hun hadde kjpt inn is til anledningen som jeg, hun og broren min skulle kose oss med. Jeg hadde egentlig ikke lyst p, men hadde p forhnd bestemt meg for at jeg skulle vre glad p dagen hennes. Jeg tok derfor en liten skl med is. Jeg smilte og sa at jeg var glad i henne og gratulerer med dagen. Hun fortalte meg senere at hun s at jeg ikke har det bra. Jeg svarte med at jeg var glad den dagen, men fikk til svar at hun kunne se i ynene mine at jeg ikke var det. Jeg smilte, men ikke med ynene slik jeg pleide.



Det ble juni og USA sto for tur. Jeg hadde ftt beskjed om at mamma ikke ville dra p tur dersom jeg var s besatt av kostholdet og treningen. Jeg mtte skjerpe meg. Skjerpe meg skikkelig. Jeg klarte det heldigvis, og hadde en fantastisk tur til USA med utrolig mye god mat. Innerst inne hadde jeg fremdeles en liten angst, men for mammas skyld tok jeg meg et tak i nakken og hadde det bra. Da jeg kom hjem igjen meldte jeg meg inn p et treningssenter i byen, og trente hver eneste dag resten av sommerferien. Noen dager kunne jeg tilbringe nesten hele dagen p treningssenteret. Jeg tok sjeldent buss inn til byen. Enten gikk jeg, men som regel syklet jeg. Det er et stykke. Jeg dro aldri tilbake til legen min, og kommer aldri til dra tilbake dit heller. Jeg lrte mye om mat i sommerferien og flte at jeg hadde en viss kontroll. Samtidig gikk jeg inn i en depressiv periode hvor jeg bare var trist og lei meg. Dette ble forsterket da det ble slutt mellom meg og kjresten min i august. Det var frste gang i hele mitt liv at jeg har flt at hjertet mitt har knust. Alle bekymringer, tanker og flelser ble forsterket og jeg grt hver eneste kveld. Jeg hadde ikke energi til trene lenger, og dette frte til at jeg holdt meg borte fra trene faste dager i cirka to mneder. Mamma la seg i senga mi og holdt rundt meg. Hun har vrt en s sinnsykt stor sttte for meg. Jeg elsker mamma♥

N, snart et r senere har jeg mer kontroll over treningog kosthold og unner meg selv stsaker. Jeg har fremdeles vonde tanker, og er klar for n mine ml. P en ordentlig mte, riktignok! Jeg fr ikke like vondt n av se meg selv i speilet, men prver se resultater hele tiden. Jeg har alltid vrt en blid og positiv jente, og jeg tror ikke det har forandret seg s mye. Jeg tror heller ikke at s mange har merket noen forandring i humret mitt. Er som regel i godt humr, men s fort noen har spurt om noe angende det, har jeg ikke spart p trene. Nr sant skal sies er jeg en mester p skjule flelsene mine. Selv n p vgs har jeg hatt dager hvor jeg mye heller ville holdt meg i senga og stirret i taket fordi jeg i perioder kan vre veldig lei meg. Det skjer noe helt sykt med meg nr jeg gr ut dra, og nr jeg mter p noen jeg kjenner blir jeg automatisk meg selv igjen. Det er veldig rart, men jeg tror kanskje jeg er heldig som har den egenskapen. Den kommer godt med!

Grunnen til at jeg ikke har skrevet om dette tidligere er at jeg synes det har vrt greit holde det for seg selv. Samtidig har jeg ikke hatt lyst til skrive om det nr jeg har vrt s srbar, og heller ikke gjre slik at andre synes synd p meg. N har jeg det greit, og da fler jeg at jeg kan fortelle dette slik at jeg kanskje kan vre til hjelp for noen som har flt/fler det p samme mte som det jeg har gjort. Jeg vet n at det er viktig vre fornyd med seg selv. Samtidig er det fint trene og fokusere p et sunt kosthold. S lenge det ikke tapper alt du har av energi. Det er s utrolig trist nr jenter og gutter i en s ung alder skal tenke s mye p utseende. Til syvende og sist er det ikke det som er viktig i det hele tatt. Tro meg nr jeg sier dette, fine mennesker, selvom jeg selv ikke klarer flge mine egne rd for tiden: fokuser p positive ting. Smil. Vr glad. Gjr ting du aldri har gjort fr. Ikke strev s mye for oppn vrt delagte drittsamfunn sitt syn p perfekt, men tenk heller at du er bra som du er. DU er unik. Gjr det for deg selv, ikke for at andre skal synes at du ser bra ut. Fortell deg selv hvor glad du er i deg selv, hver dag. Jeg er ikke ute etter at noen skal synes synd p meg eller se p meg som en som sker oppmerksomhet. Jeg vil rett og slett bare dele, og vre til hjelp. Det er helt forferdelig fle det slik, og jeg unner ingen andre fle det p samme mte. Hvis jeg kan vre til hjelp, vil jeg vre det s fort som mulig. Stay strong, sweetheart.

  • 04.03.2013 kl. 20:01

Skal jeg skrive mer om trening, kosthold og selvbilde?

Vel okei, jeg har en kunngjring gjre. Jeg har personlig hatt et stort hat for den store blgen med thinspiration, trening og kosthold som har rast over tenringsnorge den siste tiden. Det str n ting i hodet til jenter: TRENING. Sommeren er rett rundt hjrnet, og de sm stikkordene dukker opp overalt. Kesam, pumpe, fit, fit, fit, fit, thinspiration, fitspo, br, proteinbar, salat, m ned, m ned, m ned. Men n liten ting glemmer alle vi jenter. Kan vi ikke f ha det bra med oss selv samtidig? Er det virkelig ndvendig tenke s mye p det her?

Jeg er ganske stolt over meg selv for tiden. Jeg har ikke fulgt strmmen, men jeg har trent for n et resultat i underkant av ett r n. Jeg har ftt resultater. Samtidig har det vrt s vanskelig la vre og skrive om dette p bloggen. Jeg har allerede et innlegg ferdig skrevet om min historie, men har ikke turt poste det. Men okei, poenget mitt med dette innlegget. I og med at dette er noe som tar en del av tiden min og noe jeg interesserer meg for, ville du fortsatt og lest bloggen min hvis jeg begynte skrive litt om dette? Alts, trening og kosthold. Jeg er ingen ekspert, og kommer aldri i hele verden til anbefale teite kosttilskudd eller noe annet som liksom skal vre bra. Jeg ELSKER den vanlige maten, og ville heller ha kommet med tips og oppskrifter til ting jeg selv liker og som ikke er vanskelig.

Jeg tar egentlig det hele litt inn p meg nr det kommer til trening og kosthold. Leser blogger som forteller om kosttilskuddene jeg ikke aner hvordan jeg skal f kjpt, blogger som skriver at det strste nsket er bli fit. Det jeg nsker er komme fram til et resultat jeg selv trives med, ikke ndvendigvis se ut som en utplukket jente fra weheartit. S lenge JEG er fornyd, er det mer enn bra nok for meg. Det viktigste er ha et pent sinn, nske det, smile og ta hver dag som den kommer. Det nytter ikke tenke "jeg M trene", "jeg blir feit hvis jeg spiser den sjokoladen" eller "jeg har ikke noe valg". For tro meg, slike tanker har jeg hatt, og har de delvis enda. Det fungerer ikke i lengden, og treningen blir ikke noe morsom. Derfor vil jeg prve fokusere p litt andre ting ogs, som forhpentligvis kan hjelpe andre litt p veien ogs. Jeg synes det er viktig at man fler seg bra samtidig, og hvis man er positiv og tlmodig_er mlet ndd fortere enn man tror!




Vil veldig gjerne hre noen rlige meninger om det her. Begynne blogge litt mer om trening, kosthold og selvbilde?

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits