• 11.03.2016 kl. 18:41

gi komplimenter til noen man ikke kjenner

Jeg vil bare fortelle dere om en hyggelig opplevelse jeg hadde i gr, og denne opplevelsen fikk meg egentlig til tenke litt gjennom ting. Jeg var p treningssenteret, og etter en halvtime med intervalltrening i gruppe var jeg bde svett og flte meg ikke s smashing der jeg gikk uten sminke og et hr som ikke hadde blitt vasket p fire dager. Et av apparatene jeg ikke har testet ut var opptatt, og jenta som brukte det skjnte at jeg og venninna mi hadde lyst til prve. Da hun var ferdig forklarte hun meg hvordan jeg skulle gjre det, og jeg takket for hjelpen. S kom det. "Jeg vet ikke om det her er akseptert si til andre jenter, men du har skikkelig fin rumpe!". 

Hvorfor tenker man at det ikke er akseptert? Jeg er en av de personene som ser p andre jenter p avstand og tenker over hvordan de ser ut, det skal jeg ikke nekte for. Men hvorfor forteller vi det ikke til dem? Det er flere ganger jeg har sett andre jenter og tenkt "herregud, hvordan er det mulig ha s fine yne" eller "det der m vre det fineste hret jeg har sett i hele mitt liv". Hver gang jeg ser et annet menneske, er det et eller annet ved dem som fanger oppmerksomheten min. Nr jeg tenker over det, har jeg aldri sett et menneske jeg ikke synes noe om. Det er noe fint ved absolutt alle, og jeg synes at det er p tide at vi tar oss litt i nakken, manner oss litt opp og forteller dem akkurat hva vi synes er s fint!

Tenk over dette: Du er p vei hjem fra skolen eller jobb, og du fler at du i utgangspunktet har hatt en noks drlig dag. Du fikler med reproppene, og hper at du fr sitte alene p bussen p veien hjem. S kommer det en annen jente bort til deg og gir deg et kompliment. Kanskje "Jeg m bare si det, s utrolig fin stil du har" eller "Jeg vet jeg ikke kjenner deg, men jeg m bare si at jeg synes du er skikkelig pen". HVOR mye bedre ville du ikke flt deg av det? Jeg kan nesten si med sikkerhet at dagen din ville fltes mye lettere. Kanskje det ville fltes som om du svevde p rosa skyer hele veien hjem?

Jeg vil faktisk pst at det er noe annet f et kompliment fra en ukjent, enn en du kjenner godt fra fr av. Jeg blir selvsagt glad for alle komplimenter jeg fr av kjente og kjre, men nr en helt ukjent velger og fortelle deg noe de synes er fint ved deg - da blir det litt ekstra spesielt. Du skjnner at det er en annen person, som du ikke kjenner p noen som helst mte, som har tatt seg i nakken, mannet seg opp og fortalt deg akkurat det som fanget deres oppmerksomhet ved deg. 

SPRE LITT KJRLIGHET OG GLITTER, JENTER
 

Jeg vil derfor oppfordre dere som leser dette her til prve p dette neste gang du ser en person som du synes det er noe ekstra fint med. Det er ikke alle som vil synes det er like lett (jeg har gjort det kun n gang), men jeg kan love deg at du vil fle deg s snill og hyggelig nr du ser person lyse opp av dine gode ord. Ikke bare det, men du er med p pvirke deres dag. Vi jenter m reise hverandre opp!! Ogs lurer jeg p, har du gitt eller ftt et kompliement av en person du ikke kjenner?

Love, Emsi
 

  • 14.02.2016 kl. 00:16

Det er lov vre lei seg

Det siste lyset er slukket, det er ikke en lyd hre p milevis avstand og det er endelig p tide og legge seg. Virkeligheten slr meg i trynet i det jeg drar dyna over den kalde kroppen min og stirrer ut i det mrke rommet. Trene presser p. Det er ingenting som kan stoppe dem n. N er det kun meg og tankene. Tankene som svirmler rundt i hodet mitt hele dagen, men som jeg aldri lar slippe ordentlig til.

Jeg har forvirret meg inn i en ond sirkel hvor det vise flelser ikke fr eksistere i hverdagen. Jeg str opp om morgenen, spiser en god frokost og holder meg opptatt med de planene jeg har. Nr jeg omgs venner klarer kroppen min p mirakulst vis skjule hvordan jeg fler det p innsiden. Ikke sier jeg et ord om det heller. Jeg prver fortelle meg selv at det er lov vre lei seg, men jeg vil ikke lytte fr hodet treffer puta.

Det er slitsomt. Det er slitsomt g gjennom hverdagen med en tyngde i brystet som ikke ligner noe annet. Det er vanskelig. Det er vanskelig kjenne trene presse p fra baksiden av ynene, men p samme tid le av vitsene som blir fortalt. Det er utfordrende. Det er utfordrende kjenne en trang til skrike ut, sparke og sl i veggen og kaste meg ned p gulvet - nr de rundt meg til enhver tid har en forventning om atEmilie, ho er glad og positiv hele tiden.Det er iallefall den personen jeg gjr alt jeg kan for vre, og nr jeg er trist gr dette p autopilot. Rundt familie vil dette hres helt absurd og feil ut - for med familie lar jeg flelser slippe til. Jeg blir utrolig fort irritert rundt familie nr jeg er trist. Da gr det nesten ikke an snakke til meg uten at jeg gir veldig sterkt uttrykk for at jeg ikke nsker fre en samtale. Jeg dekker over sorger med irritasjon, og jeg skulle s gjerne nske jeg kunne si rett ut atjeg fler at verden har rast sammen under fttene mine, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjre av meg.

Love, Emsi

  • 19.01.2016 kl. 18:02

Hvil i fred, kjre snille bestefar

Sndag kveld, 17.januar, mistet jegen person som sto meg veldig nr. Min kjre snille bestefar. Jeg mottok en srgelig tekstmelding p ettermiddagen, og ti minutter senere satt jeg og Jrgen i bilen p vei hjem. Mitt strste nske var rekke frem fr det var for sent. Etter nesten fire (lange) timer var vi p plass ved sykehjemmet. Jeg tok tak i hnda hans, klemte litt p den og kysset han p panna. Jeg hper han merket at det var meg. Det gikk et par timer fr han pustet mindre og mindre. Jeg kysset han p panna igjen, og holdt rundt hnda hans. Jeg hper han flte seg trygg. Etter noen sekunder merket jeg at han ga slipp. N var tiden inne til reise til himmelen - et sted uten smerte eller bekymringer. Hvil i fred, min snille og omtenksomme bestefar. Jeg hper vi en dag sees igjen.

- Meg og bestefar da han var p sykehuset for en stund siden // Flagget er heiset for bestefar -

De som kjenner meg godt, vet ogs hvor glad jeg var i bestefaren min. Han var min strste helt og forbilde, og det fantes ingen som han. Det strste han har gitt meg her i livet er kjrlighet, respekt og tillit. Var det noen som hadde troa p meg uansett hva mine ml var, var det han. Hver gang jeg var p besk, og kanskje litt ekstra spesielt n de siste mnedene, forsikret han seg om at jeg visste at han var glad i meg. "Kjre Emilie" sa han nr han ga meg klem. "Kjre gode Emilie". Da jeg skulle velseskjre, ville han vre med og jeg fikk lne bilen hans. Jeg hadde aldri turt det, men han var sikker p at det kom til g bra. Denne kjrligheten, respekten og tilliten har vrt gjensidig i alle r. Bestefar har alltid hatt en spesiell plassi hjertet mitt, og jeg kommer aldri til glemme han. Jeg kjenner bestefar som en positiv mann som aldri klaget p noe som helst.

For meg var du verdens beste bestefar. En bestefar s god og snill, og som det gikk an sitte p fanget til. En bestefar som mtte forsikre seg om at vi hadde brus i glasset da vi var p besk, og som stilte opp p sekundet hvis man spurte om hjelp. Mange historier hadde du ogs p lur, men du var aller mest opptatt av hvordan de rundt deg hadde det. Du var en bestefar med et glimt i yet og en fantastisk personlighet. Du var kreativ og engasjert. Du holdt meg alltid i hnda da jeg var p besk, og du klemte p den uttallige ganger. I tillegg hadde du verdens beste kone, min bestemor, som vi n skal ta vare p s godt vi kan videre. Dere har vist meg hva ekte livslang kjrlighet er. Jeg er evig takknemlig. Det som er igjen er tomhet og stillhet. Et hull som aldri kan fylles. Men jeg har lovet deg et par ting som jeg skal st ved. Som jeg vet betyr mye for deg. Og du vil alltid ha den ekstra gode plassen i mitt hjerte. Den er din.


Jeg blir nok borte fra bloggen p ubestemt tid. Det har ikke helt gtt opp for meg at bestefaren min aldri vil ta meg i hnda igjen, eller at jeg aldri fr se han lyse opp i det han ser meg. Men minnene str p repeat i hodet mitt, og jeg er utrolig sliten. En del av meg hper han skal vkne igjen, eller at jeg selv vkner til at dette bare var en vond drm.

Love, Emsi

  • 07.01.2016 kl. 18:29

Pust med magen

Den siste tiden har jeg vrt utrolig stressa. Det er ikke alltid jeg kjenner det p kroppen, men av og til tar jeg meg selv i tenke "okei, n mdu slappe av". I jula hadde jeg planer hele tiden, og fikk nesten ikke tid til ta det med ro. Og nr jeg frst fr tiden til det, fr jeg det ikke til. Jeg kan ligge i sofaen med et pledd over meg, se p TV og drikke kakao men fremdeles vre stressa innvendig. Jeg kan komme hjem kl elleve p kvelden etter en lang og slitsom dag, men fremdeles stresse rundt med enten klesvask eller rydding. Ofte m Jrgen tvinge meg til sette meg ned i sofaen og bare vre.

Da jeg gikk p vgs lrte mamma meg en viktig ting. Nemlig det puste med magen. Da jeg skulle ha fremfring, var det siste ho sa til meg "pust med magen".Da ho skjnte jeg hadde mye gjre, og ikke visste hvordan finne tid sa ho "pust med magen". Uansett situasjon, hjelper den lille pminnelsen. Det har ofte gitt meg litt mer ro, og motivasjon til kunne komme meg gjennom det som har vrt enten stressende eller vanskelige momenter i hverdagen.

Til jul fikk jeg en gave av mamma jeg satt utrolig stor pris p. En gave med en baktanke og virkelig mening. En gave jeg er sikker p mamma s hvor den frste tanken ho fikk var meg. Jeg fikk nemlig et nydelig armbnd med anheng av hjerter - og en sirkel med teksten "pust med magen". N som jeg ikke bor hjemme lenger, hjelper dette armbndet meg i hverdagen nr mamma ikke er der til pminne meg om det nr jeg trenger det♥♥Armbndet er hndlaget av en fantastisk dame, og du kan finne dette og lignende ved trykke her.

Nr du er for sent til bussen, pust med magen. Nr du har forsovet deg, pust med magen. Nr du har en fremfring du gruer deg til, pust med magen. Nr du skal mte gutten du er forelsket i for aller frste gang alene, pust med magen. Nr du skal fortelle foreldrene dine om noe du angrer p, pust med magen. Nr du skal til helsesster for fortelle om noe du ikke har fortalt til noen andre, pust med magen. Nr du har mange planer ilpet av dagen og du ikke aner hvordan du skal rekke alle, pust med magen. Nr du er lei deg og trene aldri slutter, pust med magen. Nr du er sint og fler at verden gr i mot deg, pust med magen.

Vi som stresser s mye med alt, m begynne slutte med det. Er det virkelig ndvendig stresse over alt og ingenting? Er det virkelig ndvendig bruke s mye energi p bekymre oss for ting vi vet vi kommer oss gjennom? Min beste venninne roer meg alltid ned med fortelle meg at "det ordner seg". Og la oss si du forsover deg: hva har det si? Er det virkelig s farlig? Er det virkelig ndvendig stresse nr det uansett ikke frer til at du kommer noe tidligere? La oss si du skal til helsesster fortelle om et problem: Ikke stress, hre p deg er jobben hennes. Ho har sikkert hrt mye annet som er 10x s merkelig som det du har fortelle. La oss si du skal mte en du har snakket med kun over nettet: Ikke bekymre deg for om den personen kommer til like deg eller ikke. Vr deg selv, og hvis det ikke faller i smak s er ikke den personen den rette uansett!!

Alts, poenget mitt er at vi m slutte tenke s mye gjennom ting og bare leve litt ekstra. Jeg er nok ikke den rette personen til snakke om dette da jeg selv stresser rundt som om jeg aldri har gjort noe annet i mitt liv. MEN, jeg har blitt mer bevisst p det - og jeg nsker at dere ogs skal bli det slik at hverdagen kanskje fles litt lettere. Hvis du fler deg stressa, hper jeg du forteller deg selv det mamma alltid har fortalt meg - pust med magen.Er du ofte stressa, og hvis ja, hva gjr du nr du er i en stressende situasjon?

Love, Emsi

  • 26.12.2015 kl. 13:42

hva er ekte kjrlighet?

Jeg har ofte tenkt at jeg har visst hva ekte kjrlighet er. Men hva er egentlig ekte kjrlighet? Jeg har vrt overbevist om at ekte kjrlighet er det som gir deg en lykkeflelse nr du ser personen du er forelsket i, og at det er tanken om at du kan gjre hva som helst for din utvalgte. I mine yne har ekte kjrlighet vrt flelsen av glede og sommerfugler, men samtidig en frustrasjon s stor nr ting gr galt. Ekte kjrlighet for meg er en berg- og dalbane hvor det stadig dukker opp nye overraskelser. Det er krangler og mindre diskusjoner, men som alltid ender opp i en stor klem og tilgivelse. Det har vrt noe jeg ikke riktig helt har klart sette ord p, men jeg har visst at den har eksistert. Som Nicholas Sparks s fint siterer i A walk to remember: "Love is like the wind. You can't see it, but you can feel it".Kjrlighet kommer i alle mulige varianter, og har ingen konkret definisjon. Men likevel har jeg ftt en oppvkning, en tanke om hvordan ekte kjrlighet ser ut i praksis og hvordan den overvinner alt. Jeg har vrt vitne til betingelsesls evig kjrlighet. En kjrlighet s sterk at ingenting kan delegge den. Denne kjrligheten er mellom mine besteforeldre som har vrt gift i 60 r til sommeren, og som er min strste inspirasjon og forbilder p s utrolig mange mter.

Hva gjr du nr du er vitne til at personen du har vrt sammen med mesteparten av ditt liv ligger i sykehussengen, og bruker alle sine krefter p klemme deg i hnda? Eller nr du snakker om alt og ingenting, men ikke fr noe svar? Du sitter der ved siden av sykehussengen, trker trer og hper at livet vil snu en annen retning. Personen du elsker hyest p jord har det vondt, og det er ingenting du kan gjre for endre situasjonen annet enn sitte der og observere. Bare vre, sttte og hpe.


// Bestemor og bestefar, fotografert av lillebroren min Henrik

Ekte kjrlighet for meg ligger i blikket til bestefar nr han ser p bestemor. Nr han sitter ved siden av sengen hennes og holder henne i hnden. En trenger ikke si noe, for flesene er s sterke at de snakker for seg selv. Ekte kjrlighet for meg er nr bestefars strste nske nr han selv har vondt, er at vi er hos bestemor. Ekte kjrlighet for meg er nr bestemor brukte alle sine krefter p si "hils" nr vi skulle lpe fra hennes sykehusrom og bort til bestefars. Og da det frste han spurte om da vi kom var hvordan hun hadde det. Ekte kjrlighet for meg er se frykten i ynene. Frykten av vre igjen her alene, uten den man elsker. Ekte kjrlighet for meg er nr bestemor strekker ut armen sin for at bestefar skal ta tak i den, og at han ikke vil gi slipp. Nr han snakker varmt og rolig til henne, og lyser opp nr hun sier noe morsomt. Ekte kjrlighet for meg er denne kjrligheten - kjrligheten mellom to gamle mennesker med et langt verdifullt liv bak seg, som gjr alt de kan for komme seg gjennom de tunge stundene, ikke alene, mensammen.

Love, Emsi

  • 09.12.2015 kl. 15:33

Overveldet

Hei, fine dere! Jeg m bare starte med si - WOW, for en respons jeg fikk p mitt forrige innlegg! Jeg var ganske frustrert og lei meg i gr kveld, og av en eller annen grunn er det da jeg er mest produktiv nr det gjelder skrive. Jeg vil bare lage et slags felles takkeinnlegg, slik at jeg faktisk fr takket alle. TUSEN TAKK for alle fine kommentarer her p bloggen, meldinger og delinger p facebook og ikke minst at dere faktisk likte innlegget. Jeg tenker at det er viktig f frem budskapet, og takket vre delingene deres har innlegget ndd ut til mange, og jeg hper s inderlig at det ogs gjorde noe godt for noen. Det var iallefall mletS tusen tusen takk, dere skulle bare visst hva slags flelse jeg sitter med. Jeg er s sinnsykt glad og overveldet.Det virker som om det jeg skrev traff mange, og det er jeg utrolig glad for. I tillegg ble ikke dette innlegget spredd pga et nakenbilde, en stor nyhet eller kvalme - men et godt ment innlegg med et budskap. Jeg er stolt over meg selv.

Vet ikke om dere har sett det, men jeg er n p 48.plass p topplisten i Norge!! Det er jo selvsagt kun pga innlegget i gr ble delt s mange ganger, men en dag p topplisten er jo utrolig stas uansett. Jippii. N hper jeg dere fr en fantastisk dag videre, og at dere har vrt gode mot noen i dag. Hvis ikke er det fremdeles nok timer av dagen ta av.

Love, Emsi

  • 07.12.2015 kl. 22:58

TIL DEG

Dette er til deg som har hatt en drlig dag, vrt utslitt og misfornyd. Dette er til deg som er deprimert, og som fler at hver dag er en kamp. Dette er til deg som sliter med spise, og som spenner hver muskel i kroppen nr det blir sprsml om dagens matinntak. Dette er til deg som sliter med selvskading, og som kjemper for st i mot. Dette er til deg som blir mobbet, og som ikke vet hvor lenge du orker vre her. Dette er til deg med en alkoholisert mor eller far, som ikke klarer huske hvordan det er f en ordentlig klem.

Dette er til deg med kjrlighetssorg, som gjr alt for vinne kjrligheten tilbake fordi du ikke forstr hva som har skjedd. Dette er til deg med familieproblemer eller venneproblemer som gjr at du fler det er deg det er noe galt med. Dette er til deg som sliter med selvtillit og selvbilde, og som fler at hva enn du gjr blir det ikke bra nok. Dette er til deg som har mistet noen du er glad i, eller savner noen som er langt borte. Dette er til deg som har ftt en vond beskjed, og som du ikke vet hvordan takle.

Dette er til deg som sitter timesvis med skolearbeid, og skriver til hnda verker. Dette er til deg som jobber ved siden av skolen, og aldri sier nei til jobbe litt ekstra. Dette er til deg som smiler fra re til re til tross for at verden sakte men sikkert raser sammen under fttene dine. Dette er til deg som lever med en fysisk utfordring, men samtidig finner glede av de minste ting.

Dette er til alle dere som gr gjennom hverdagen til tross for ha det tungt. Dette er til dere som str opp hver dag og kjemper for dere selv og det dere str for. Noen ganger kan det st opp vre en vunnet kamp i seg selv nralt annet virker umulig og hplst. Dere er s jvlig sterke, alle sammen. Jeg beundrer dere.

Jeg beundrer deg som leser dette akkurat n, og som kanskje sitter med en flelse om at morgendagen blir vanskelig. Jeg hper den blir litt enklere. Jeg hper noen gjr deg glad i morgen, og minner deg p at du er verdt mer enn du tror. Om ikke problemene forsvinner i morgen, hper jeg du fortsetter kjempe. Ikke gi opp. Det er utrolig viktig ikke bagatellisere andres problemer. Vi takler situasjoner forskjellig, og vi fler og tenker forskjellig. Hvor fantastisk er ikke det? Noe som virker hplst for deg, er kanskje en filleting for noen som har vrt gjennom mye her i livet. Og noe som virker som en bagatell for deg, er kanskje verdens undergang for noen andre. UANSETT hva en person sliter med, burde vi aldri bagatellisere problemet ved snakke ned om det. Hvis en person fler at ting er tungt, da erting tungt uansett hva det gjelder.


Dette er til dere som fler lykkerus, glede og frihet: Kan dere ikke gjre meg, dere selv og andre en tjeneste og bruke morgendagen til lytte og inkludere. Gi et kompliment til noen du kanskje ikke snakker s mye med. Du vet aldri hva personen gr gjennom p innsiden. Vr gode mot hverandre

Love, Emsi

  • 23.10.2015 kl. 23:50

Innenfor disse fire vegger

Tilbake p pikerommet hvor minnene strmmer p. Innenfor disse fire vegger har det skjedd mer enn jeg har forsttt fr n. Innenfor disse fire vegger har jeg skreket, kastet ting rundt meg, vrt sret og engstelig. Jeg har grtt meg selv i svn pga kjrlighetssorg, venninnekrangler, kroppspress og familieproblemer. Innenfor disse fire vegger har jeg sittet i sengen min med hodet begravd i bker, vrt stresset over innleveringer, framfringer og alt som hrer skolen til. Jeg har sittet i sengen og tittet p stjernene, og hpet at oldefar der oppe har hrt alt det jeg har hatt fortelle.

Innenfor disse fire vegger har jeg vrt glad, lykkelig og stormende forelsket. Jeg har hrt p hy musikk, danset foran speilet og kastet meg ned i sengen. Jeg har hatt venninnekvelder, latter og hrt spennende historier. Jeg har hatt min frste ordentlige kjrlighet p besk, og min andre. Jeg har skrevet kjrlighetsbrev, dagbker og hemmelige notater. Jeg har lekt med lego, barbie, bratz og siden gjemt det bort.

Innenfor disse fire vegger har alle flelser ftt slippe til. Bde sorgen, gleden, frustrasjonen og lykkeruset. Det er et rom fylt av hemmeligheter, kjrlighet og minner. Det er pikerommet hvor jeg alltid kan komme tilbake.

Love, Emsi

  • 21.06.2014 kl. 15:11

Min frste tatovering!

P mandag var jeg og bestevenninnen min, Cajsa, s grne at vi tatoverte oss! Vi har hatt nsket om tatovering i bakhodet lenge, og da spesielt jeg som har nsket meg min i underkant av 2 r. Har lenge mast og snakket om den til mamma, s heldigvis var det greit for henne da hun visste at den var gjennomtenkt. Jeg ble jo 18 r den 13.juni, og s voksen som jeg flte meg gjorde jeg meg klar til bestille min frste time. "Voksne er de, men de mtte ha med oss", sa faren til Cajsa. Og haha, det er helt sant!! Jeg flte meg iallefall utrolig voksen da jeg ble 18 r, men klarte ikke tanken p tatovere meg uten at mamma var tilstede. Det er vel noe med tryggheten, og det vite at det er greit for henne at jeg gjorde det.


Dette bildet tok Jrgen 2 dager etter jeg tok den, s her str den litt ut, om noen forstr hva jeg mener? Det er fordi blekket ikke enda har "satt" seg, og den fr en tynn skorpe. Kan ta et nytt bilde senere nr den er akkurat slik den skal vre!

For de som kjenner meg godt, vet de hvorfor jeg har hatt lyst p akkurat denne tatoveringen. Jeg har ikke lyst til skrive en laang tekst om akkurat dette enda, men jeg fler at den teksten er noe jeg str for og det er noe jeg hele tiden tenker p i vanskelige situasjoner. Den har blitt veldig typisk meg, og jeg bare elsker den og alle forskjellige sammenhenger den passer til. Om noen har noen sprsml angende tatoveringen, er det bare til sprre i kommentarfeltet!

Har du tatovering? Hvis du har det vil jeg gjerne vite hvordan, og eventuelt hva som fikk deg til ta den! :-)

  • 05.06.2014 kl. 14:27

Elsker ha kjreste

Det er ikke til legge skjul p at jeg er hyt oppe i skyene - forelsket, og at jeg trives veldig godt i et forhold. Jeg trives overhode ikke som singel, og hper at jeg slipper oppleve det igjen. Jeg har tenkt gjennom hva det er jeg elsker med ha kjreste og laget noen punkter. Og sitter du der som singel og blir lei deg over lese disse punktene, ikke fortvil: Prinsen din har kanskje ikke dukket opp enda, men jeg har lrt at tid er det beste redskapet. Bruk tiden, ikke forhast deg inn i et forhold som ikke fles riktig, og du burde iallefall ikke g inn i et forhold om du vet med deg selv at du trenger vre singel en stund til. Et forhold har bde positive og negative sider, men jeg har her fokusert p de positive sidene ettersom jeg elsker ha kjreste. Haha, jeg fr faktisk ikke sagt det nok!

Kun n. Jeg har alltid n gutt forholde meg til, noe jeg synes er en ubeskrivelig deilig flelse. Jeg vet jeg har han.

Alltid der. Det er herlig ha en person som hele tiden stiller opp og nsker det aller beste for deg. Nr jeg er lei meg, trenger jeg ikke noe mer enn at kjresten min bare holder rundt meg. Trenger ikke si noe, bare det bli holdt rundt og passet p er nok. Jeg vet ogs at han bare er en telefon unna hvis det skulle vre noe, eller om jeg bare trenger snakke litt.

Kosekvelder. Ingenting er bedre enn det! Noe av det aller beste jeg vet, som vi pleier gjre veldig ofte, er ta med en stoor pute ned i sofaen og sovne til politiserier. Det er deilig ta p kosedressen, sminken av og bare slappe av en hel kveld fra vi kommer hjem fra skolen. Trenger ikke pynte meg for noen, bare slappe helt av under pleddet i armene hans.

Jeg er best. Det spiller ingen rolle hvor drlig jeg gjr det p en prve, for best er jeg i hans yne uansett. Det spiller ingen rolle hvor spydig jeg kan bli nr jeg er sur, for i hans yne finnes det ingen bedre. Og hva er vel bedre enn det? ha en person som liker deg for den du er, bde nr det gjelder dine positive og negative sider? Og som hele tiden forteller deg at du er bra nok. Jeg vil iallefall si at det hjelper meg utrolig mye vite at uansett hva jeg gjr, s er det bra nok. Og jeg er bra nok.

Lykkerus. Av og til fr jeg et slags lykkerus i kroppen hvor jeg rett og slett bare innser hvor heldig jeg er som har han. Det er utrolig deilig, og man blir stende og smile fra re til re.

Singellivet suger. Kanskje ikke for alle, men for meg suger det. Jeg HATER vre singel, for jeg er en skikkelig kjrestejente og elsker alt ved det. Derfor er det faktisk veldig befriende for meg ha en kjreste som jeg elsker, og som elsker meg tilbake. Noen tenker kanskje at det er mye morsommere vre singel fordi man kan gjre som man vil, men hey, det kan jo jeg ogs! Er man i et forhold, har man jo ikke noe lyst til gjre noe som kan sre kjresten sin.

Ekstra familie. Jeg vet ikke om alle har det slik, men jeg har iallefall ftt en ekstra familie samtidig som jeg fikk kjreste. De behandler meg som sitt eget barn, og jeg ser p dem som noen av mine nrmeste. Vi gir hverandre julegaver, bursdagsgaver og andre oppmerksomheter resten av ret. Det er utrolig koselig fle seg velkommen i kjrestens familie, og hele tiden bli inkludert. Jeg elsker komme til kjresten min, for jeg blir s glad av vre med familien hans. De er s gode.

Fremtiden. Selvflgelig, et forhold kommer ikke med en garanti p at det vil vare for alltid, men det stopper ikke meg fra drmme om det. Jeg elsker tenke p fremtiden, planer og hvordan det blir flytte sammen og f egen familie. Det er vel bare slik jeg er. Gymlreren min sa til meg og lo "en dag faller de rosa skyene ned vettu", men hvorfor burde det bli slik? Jeg har en sterk mening nr det gjelder forhold, og det er at jeg ikke fler det er noe poeng ha kjreste hvis det ikke varer livet ut. Det er selvflgelig ikke noe jeg tenker at alle burde mene, men for meg fles det best. Jeg tar utgangspunkt i at noe varer livet ut, ogs tar jeg tiden som den kommer samtidig som jeg drmmer meg bort, hihi

Har du kjreste, og hva elsker DU med det? // Om du er singel, hva elsker du med det?

  • 26.12.2013 kl. 23:28

Dette er ikke en tapt kamp

Det er ikke lenger tungt snakke om det. Det gr fint n. Jeg har kommet meg ut av det, og jeg nyter hvert eneste sekund av friheten. For en stund siden skrev jeg et innlegg her p bloggen hvor jeg fortalte en hendelse som skjedde p legekontoret, og flelsene mine rundt akkurat det. Har du ikke lest det, kan du lese det her. Jeg vil bare fortelle hvordan jeg kom meg ut av det, og tankesettet mitt.

Det var ingen lett kamp. Jeg var nesten forberedt p tape. La dritten som legen fortalte meg ta over livet mitt og flge listen hans til punkt og prikke. Den drittlista over hva jeg kan spise, og hva jeg m holde meg langt unna. Jeg begynte finne p unnskyldninger til venner nr de ville ha meg med ut kun for slippe og mtte st i mot maten. Det var ikke alle som forsto, og derfor fant jeg lgn som en enkel utvei. Svnproblemer og negative tanker nr jeg var vken. Det var ofte jeg sa til mamma at jeg bare ville at dagen skulle bli over, snn at jeg slapp tenke p mat. Nr jeg tenker tilbake p hvordan jeg hadde det, fr jeg en stor klump i magen og jeg blir egentlig bare veldig trist.

Jeg hadde kun et par venner som virkelig forsto hvordan jeg hadde det. Jeg husker s godt en episode hvor jeg hadde ftt helmelk av en i kantina til frokostblandingen min, og noen sa "du vet at helmelk ikke er sunt eller?" Virkelig, det er melk? Der kom den drlige samvittigheten. Av en jvla melk. Heldigvis hadde jeg ogs de personene som brydde seg om meg og hvordan jeg hadde det, og som hele tiden stilte opp. Det gikk en lang stund fr jeg flte at jeg kunne spise normalt og tankene ikke var like forstyrrende. Det begynte bli bedre, men det som hjalp aller mest var da jeg og kjresten min hadde vrt sammen en stund og han fortalte at han elsket meg. Etter det var det som om jeg hadde glemt alt sammen. Jeg var egentlig bare glad, og jeg visste at han elsket meg for akkurat den jeg er. Jeg trengte ikke noe mer enn det. Han elsker meg. Han sa jo det. Jeg husker en uke etterp, s kom jeg p det. "Fader, jeg har jo ikke trent p en hel uke jeg". Og det var s deilig.



Jeg bestemte meg for ikke la en inkompetent lege ta over livet mitt. Han skulle ikke f bestemme hvordan jeg skal spise for g ned i vekt. Hadde jeg sett meg i speilet og flt at jeg trengte g ned i vekt, hadde jeg funnet min egen mte. Jeg trenger ingen til fortelle meg at jeg skal g ned i vekt. Og p den tiden hadde jeg bra selvtillit. Jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre om de brede hoftene mine eller det ekstra magefettet. Og for ikke snakke om de store lrene. P den tiden hadde jeg klart oppn et bedre syn p meg selv, men folk skal alltid kaste stein p det som skinner, ikke sant? Det er ikke riktig, at selvom du sitter der med en doktorgrad, har du rett til fortelle en normalvektig tenring at du har en super diett som kan gjre at hun gr ned i vekt og at du skal stille opp hele veien slik at det ikke gr for langt. Det er ikke riktig at du som lege skal sitte overbevise en grtende mor om og kjpe en diett for overvektige med 18 rs grense til hennes datter p 16 r. Det er heller ikke riktig at du som lege, skal lage s mange utfordringer for en familie som kunne vrt unngtt. Vrsgod, n har jeg delagt selvtilliten til dattera di for en stund. Fr hpe det gr bra til slutt, liksom. Jo, takk for det. Det var en periode mamma trodde jeg stod med den ene foten ned i min egen grav, og hre det knuste hjertet mitt i tusen biter. Det er s mange ting ved dette som ikke var riktig, og jeg skulle nske jeg kunne gtt tilbake i tid og fortalt meg selv det jeg tenker n. Istedenfor bryte ut i grt, skulle jeg tatt tak i magefettet mitt slik Honey Boo Boo gjr, ogs skulle jeg reist meg opp, begynt le og sagt "denne skinka her skal ingen steder".

Jeg tror egentlig at for komme seg ut av en slik situasjon, trenger du at noen stiller opp. I mitt tilfelle trengte jeg hre at han elsket meg, for det var de ordene jeg hadde ventet s lenge p. Jeg er s utrolig avhengig av ha en person som elsker meg for akkurat den jeg er. Du trenger en stttespiller, som i mitt tilfelle her har vrt mamma og stemoren min. Ikke la noen fortelle deg at du skal endre noe p deg selv som du selv ikke har hatt lyst til endre. Ikke la noen fortelle deg at du ikke er bra nok, for du er mer enn bra nok. Hvis du synes det er gy trene, for all del, TREN. Men hvis du trener for f noen andre til bli fornyde, er det da virkelig verdt resultatene? Ikke g gjennom noe du ikke er klar for g gjennom. Jeg nekter fortelle barnet mitt nr jeg blir stor, at jeg mtte g ned 10kg fordi en lege ville se synlige ribbein. Hvordan skal jeg kunne bli et godt forbilde, hvis jeg skal la noen andre styre livet mitt? Det er viktig tenke p det en selv vil. Og ja, jeg trener fremdeles. Men jeg trener nr jeg fler for det, og i det siste har jeg flt for ligge i sofaen og spise Kinder Maxi. S da gjr jeg det da! Jeg har kanskje gtt opp 3kg istedenfor g ned 10, men dette er ikke en tapt kamp.

  • 17.11.2013 kl. 16:27

Dette fler jeg n

Min tumblr er ikke noe jeg egentlig har delt med noen, med mindre de har funnet den selv. Mine beste venner er selvflgelige unntak. Har skiftet navn p den et par ganger ogs. Men i og med at tumblr er min strste kilde til inspirasjon, og ogs et sted jeg tilbringer mye tid hvis jeg er lei meg, vil jeg gjerne dele den med deg slik at du ogs kan ta del i noe fint hvis du nsker det. Anbefaler ogs at du lager en egen tumblr hvis du ikke har det fra fr av. Selvom det er et univers som kan ta litt tid sette seg inn i, m jeg bare si at det er verdt det nr du ikke kommer deg ut derfra.

Flg meg gjerne p min tumblr her. Hvis du vil, legg igjen din tumblr i kommentarfeltet. Eller en tumblr som gir deg inspirasjon og fr deg til fle noe spesielt ♥

  • 11.07.2013 kl. 03:36

Kjrlighet

Hva er egentlig kjrlighet? Vi skriver om den, snakker om den, synger om den, drmmer om den, vi mister svn ved bekymre oss for den. Nr vi ikke har funnet kjrligheten, leter vi etter den. Nr vi endelig har funnet den, vet vi ikke engang hva gjre med den. Nr vi opplever den, er vi redde for miste den. Det er en evig jakt etter en god flelse og smerte. Det er en jakt etter noe som er sett p som noe perfekt. Kjrlighet er egentlig ikke perfekt, er den? Man vet aldri hva som vil skje med den. En dag er den borte. S er letingen i gang igjen, og innimellom gjemmer den seg ekstra godt slik at man fr tid til gjre seg klar for den. Kjrlighet gjr vondt. Fryktelig vondt. Den kan rive i hjertet ditt s mye at du tror du ikke kommer til fle en liknende smerte igjen. Det bli sltt hardt i magen ville frt til mindre smerte, tenker du. Sjalusi, krangler, misforstelser. Ting som er tilstede i de fleste forhold. Det er slike ting som gjr vondt, men samtidig er det disse tingene som gjr kjrligheten sterkere. Dersom man ikke kommer seg gjennom det sammen, er vel ikke akkurat kjrligheten sterk nok heller?

Kjrlighet er ikke alltid vondt. Nr kjrligheten frst har begynt blomstre, er den faktisk virkelig fin. Jeg skulle nske kjrlighet kom p boks, og at man kunne gi den bort i gave slik at man kunne gi den til noen som virkelig fortjener den. En venn som fortjener fle noe godt. En gammel dame som ikke har flt den etter mannen gikk bort. Men frem til noe snt blir oppfunnet, er det se etter kjrligheten den eneste lsningen. Hpe at den kommer. Vente p den. Det lnner seg ikke haste med den, for hastverk er lastverk. Den kan dukke opp nr man minst venter det. Den kan komme nr du virkelig trenger den, og den vil f alt til fles godt igjen.

Kjrlighet for meg er nr en person gir deg s mye styrke, men fremdeles er din strste svakhet. Kjrlighet er en fin flelse. Forelskelse er noe annet. I vinter var jeg s forelsket at jeg gruet meg fr hvert friminutt fordi jeg kom til mte blikket hans. Det ga meg en skikkelig rar flelse i magen, og jeg visste aldri hvor jeg skulle se og ble helt skjelven. Jeg glemmer aldri den flelsen, men sommerfuglene er der fremdeles. Og n er de flere. Selvom forelskelse kan g over til noe enda sterkere_kjrligheten, s vil forelskelsen alltid stikke innom. Kjrlighet for meg er uovervinnelig, og den kommer alltid til bety hele verden for meg. Jeg tror det er viktig nyte de sm tingene, for en dag vil man se tilbake og innse at de sm tingene faktisk var de store.

Any thoughts?

  • 26.04.2013 kl. 21:24

3 mneder med prinsen min

Jeg er s lykkelig. N er ting akkurat slik de skal vre. Man m aldri vre redd for pne hjertet sitt for en person. Jeg er s utrolig glad i deg, Jrgen♥

  • 12.03.2013 kl. 23:27

Alt hun vil ha er fred

Jeg vil bare dele et veldig fint dikt jeg fikk tilsendt p Facebook av en god venninne av meg som hun skrev til/om meg etter innlegget jeg la ut her om dagen. Jeg fr selvflgelig litt vondt av diktet og jeg har allerede lest det tjue ganger. Samtidig betyr det veldig mye for meg n. Bildene er linket.

Bilde av hyeste kvalitet

De s henne smile
latteren danset lett p leppene
Hun hadde alt
De ville bli som henne
ha det like godt

yne sorte som natten
hjertet av sorg
ord brent fast i minnet
hjerte knust
Det de s, var ikke henne
Et redigert bilde av hyeste kvalitet
var det hun var



Dager passerte
ynene mrknet
forlatt i dypet av seg selv
ingen vei opp

Bedende ord
kom tilbake
vekket henne til liv
Bilder enda uklare
De trigger hennes mrkeste tanker
Tanker som aldri blir borte
nskene om forsvinne

Untitled

Ta dem bort ber hun meg
Alt hun vil ha er fred

  • 28.02.2013 kl. 00:03

Neste dag er den samme



Jeg vet at du lider, men det finnes ingen medisin jeg kan gi deg for lindre smertene. Du trenger klem, omtanke og sttte men det er vanskelig vite p hvilken mte det er riktig gi. Hver dag den samme. Frykt. Indre redsler og et nske om holde seg hjemme isteden for g ut. Da skjer det igjen. Det fryktelige som fr deg til komme hjem med vondt i magen. Neste dag er den samme. Lrere er fullstendig klar over hva som foregr, men ingen gjr noe. Neste dag er den samme. Slag, spark, ord. Hvordan kan de late som om alt er normalt? For mange tanker for et s lite hode. For mye smerte for en s liten kropp. For mange bekymringer og svnlse netter for de rundt som bryr seg, men som ikke vet hva si. Det beste er vre der. Bare vre. Alt jeg vil er pakke deg inn i et pledd og holde deg trygg. Jeg vil ta deg med p turer og se stjernene i ynene dine nr du smiler og hre latteren din som ikke stopper. Jeg vil vre sammen med deg hele tiden og f deg til tenke p noe annet. Du trenger ikke bekymre deg.Jeg skal f en slutt p dette marerittet.

  • 11.01.2013 kl. 23:29

I am not careless, I just care less


_gammelt bilde fra gamle bloggen (du vet, den gangen jeg hadde langt hr... ah).

Noen ganger m man bare glemme hva andre sier, mener og tenker. sette fokus p det man selv sier, mener og tenker kan vre vanskelig. Spesielt hvis man er veldig opptatt av hva andre sier, mener og tenker om ting DU gjr. Jeg tror de fleste bryr seg. Om ikke mye, iallefall helt dypt innerst inne. Jeg bryr meg. Jeg har faktisk vokst en del det siste halvret i mten jeg tenker p, og har ogs lrt meg ikke bry meg like mye om hva andre tenker om meg. Det er ikke det at jeg ikke bryr meg i det hele tatt, men jeg har begynt bry meg mindre.

I mine yne er jenter de verste skapningene p jord. N skal ikke jeg ta alle jenter under n kam, men det er ikke noe tvil om at jenter er mye verre enn gutter til f andre til fle seg drlige. Jenter snakker dritt bak ryggene til hverandre. Er utspekulerte sm drittunger og gjr alt i sin makt for oppn det de vil ha. Positivt og negativt. Gir blikk og scanner hverandre i det de gr forbi noen. Ser man en pen jente, blir det gjort en grundig scanning fra topp til t for finne n feil.

Hva s om du gr i de klrne folk har tittet stygt p i butikken? Hva s om du gjr en drastisk forandring ved deg selv? Hva s om du har gjort en stor feil, som mennesker bare er ndt til dele videre til andre for gi dem et drlig inntrykk av deg? Hva s om du er fornyd med deg selv og viser det? Alt i alt er det du selv som fr selvtillit ved g med det du vil. Det er du som lrer finne deg selv. Det er du som har klart reise deg opp etter fallet etter feilen du gjorde, og det er de menneskene som snakker dritt bak ryggen din som ikke bare gir mennesker et drlig inntrykk av DEG, men ogs seg selv. Du har all grunn til vre fornyd ved deg selv. Er du det, vis det.

Ta vare p de menneskene som bringer glede i livet ditt, og du kommer ganske s langt bare ved det♥

  • 11.11.2012 kl. 19:26

Jeg er ikke snn. Det er ikke meg.

"Hei, jeg gikk inn p den forrige bloggen din for frste gang i 2010, og har flgt med p bloggen din nesten hver dag! Jeg syntes det du blogget om var veldig bra og jeg begynte like deg mer og mer, til slutt var du den bloggen jeg fulgte med hver dag. Etter ha lest mange av dine innlegg om jenter og selvtillit og mye annet, likte jeg deg mer og mer. Jeg bor i Fredrikstad og har aldri sett deg fr, helt til jeg s deg en gang, jeg ble s glad inni meg, at den jenta jeg ser mest opp til gikk forbi meg, jeg s deg og smilte til deg, du s meg men du s bare vekk.. du s frst ned p klrne mine, s overs du meg helt.. jeg ble veldig skuffet, du er ikke slik du fremstr p bloggen :( og jeg glemmer aldri den dagen, desverre"

Kjente et stikk i hjertet da jeg leste denne kommentaren, og m rett og slett bare f ut hva jeg fler og mener akkurat n. Hvorfor jeg fler meg slem vet jeg ikke, men at jeg skal rette opp i dette er det ingen tvil om. Jeg kunne ignorert kommentaren og glemt den, men s lenge jeg vet at det sitter en person og er lei seg for at jeg tydeligvis har ignorert klarer jeg bare ikke.

Frst av alt, jeg er ikke en person som ignorerer mennesker som smiler til meg. Aldri. Vel, med mindre jeg har kranglet med en person. Jeg smiler alltid tilbake, for jeg ELSKER smile og f smil tilbake. Det finnes ikke en strre glede nr man er ute og f smil av andre. S, kjre gode deg, hvis jeg har oversett deg har det overhode ikke vrt hensikten. Jeg kan ikke huske ha ignorert et smil, og se ned p klrne til andre mennesker gjr jeg ikke med mindre jeg synes at det er noe interessant og fint ved det. S ta det som et kompliment iallefall!

Jeg har en liten blogg. En veldig liten blogg. Jeg skriver fordi jeg syntes det er morsomt, og jeg liker ha noe og gjre p fritiden. Jeg blogger ikke for at folk skal vite hvem jeg er, men jeg blogger for at andre kanskje kan f en godflelse av lese og se det jeg legger ut. Hvis noen smiler til meg, for eksempel i byen, tenker jeg ikke "ho/han leser sikkert bloggen min". Hvorfor ikke? Jo, fordi bloggen min er spass liten. Hvordan andre kan forvente at jeg skal g rundt og smile til alle og enhver skjnner jeg ikke. Kan jeg ikke ha drlige dager? Kan jeg ikke fle meg som dritt, og ignorere verden? Kan ikke jeg ogs ha det sinnsykt tungt i perioder? Selvom jeg har drlige dager, betyr ikke det ndvendigvis at det jeg skriver om p bloggen ikke er sant. Jeg sitter ikke flere timer en lrdagskveld og skriver lgner om hvordan jeg fler det, eller lgner om hva jeg mener om selvtillit. Jeg mener alt jeg skriver. Alt jeg skriver i personlige innlegg kommer fra hjertet mitt.

N som vi frst er inne p noe personlig, noe som har med flelser og meninger gjre, kan jeg legge til at helt siden sommerferien har jeg slitt. Jeg har lovet meg selv at rsaken ikke skal ut p bloggen min, og det er kun de nrmeste vennene mine som vet historien. Jeg kommer ikke til skrive detaljert om dette fr det har gtt et r. MULIG at jeg har forandret meg som person de siste mnedene. Mulig at jeg har fremsttt annerledes i virkeligheten enn p bloggen gjennom den perioden. Jeg vet ikke. Jeg vet virkelig ikke. Jeg har ikke hatt lyst til at denne bloggen skal vre en sippe-blogg, men det har kanskje vrt feil det ogs? Jeg, som flere tusen andre jenter, leser blogger. Blogger inneholder s sinnsykt lite av det som egentlig foregr. Mange blogger er overfladiske, og mange vil vel tro at bloggere har perfekte liv. Senest forrige uke fikk jeg hre av en p treningssenteret at da hun begynte lese bloggen min, tenkte hun at jeg hadde et helt perfekt liv og at jeg hadde alt jeg kunne drmme om. Men hallo, er vel et menneske jeg ogs? Jeg har mine feil, tunge perioder og drlige dager hvor alt jeg vil er grave meg s langt ned i jorden som overhode mulig? Grunnen til at bloggere kanskje fremstr som "perfekte", er vel fordi de skjuler slike ting veldig godt. Hvis jeg er sur p en venninne, skriver jeg ikke et langt innlegg om det hvor jeg bruker alle mulige banneord selvom det kanskje er det jeg ville flt for gjre. Selvom jeg hadde hatt en dritdrlig dag, gr jeg ikke hjem og klager over alt og alle p bloggen og bretter ut om hva andre har sagt eller gjort mot meg. Man gjr bare ikke slikt. Men jeg skal tenke mer p hvordan jeg fremstr, s hper jeg at det ikke blir noen sure miner! Skal smile til alt og alle (slik jeg vanligvis faktisk gjr) og ta ting med et smil.


Til "Meg :(": En misforstelse endrer ikke hvordan jeg er som person. Si hei neste gang du ser meg. Jeg beklager s mye, og jeg hper at du fler deg bedre♥

  • 14.10.2012 kl. 21:35

Skjulte flelser

Det er rart hvordan noe s vakkert en dag kan bli noe s grtt. At noe som en dag fltes s riktig, kan fles s feil neste dag. Hvordan gode klemmer som en dag viste omtanke og forstelse, kan bli klemmer uten flelser. Klemmer. Bare klemmer. At yne som var fylt av glede en dag er fylt av trer. Trer som triller som klinkekuler nedover begge kinn. S mye at man skulle trodd at man ikke hadde mer vann i kroppen. At gleden av st opp om morgenen har blitt til et slit, et ork og heller et nske om at dagen skal bli ferdig s fort som mulig slik at man kan legge seg tilbake i senga og forsvinne inn i drmmeland. For slippe tenke. For slippe fle. Bare vre et annet sted.Det er rart hvordan de tingene man fr tok som en selvflge, m man n streve for oppn.Det er rart hvordan det strste smilet som en dag beviste lykke, en annen dag kun er noe man klistrer p seg fr man gr ut dren. Ingen skal vite at du er lei deg. Du vil ikke bli sett p som svak, vil du vel?



Det er rart hvordan noe s gledesfylt en dag kun er en eneste stor sorg. Hvordan gamle meldinger, bilder og sanger kan f deg til tenke negativt, nr disse tingene tidligere kun har gitt deg gode assosiasjoner. Hvordan fremtiden som virket s planlagt og nrt, en annen dag kun har blitt et eneste stort sprsmlstegn. Man vet plutselig ikke hvem man er, hva man vil eller hvor man skal gjre av seg. Det er rart hvordan de fineste stedene en dag har blitt steder man ikke vil vre lenger. I frykt for tenke tilbake, eller bli lei seg. Det er rart hvordan et hjerte som en gang var s helt, plutselig m bli sydd sakte men sikkert sammen igjen. Det kan ta tid. S ufattelig lang tid. Men det er greit vre lei seg, ikke sant?

  • Emilie Skaget

    Velkommen til bloggen min! Jeg heter Emilie, og er en 20 r gammel jente fra Sarpsborg. Har bosatt meg i Lillehammer med kjresten min hvor jeg studerer vernepleie. Jeg blogger for det meste om hverdagen min, det som inspirerer meg eller om det som gjr meg glad. Utenom det finner du meg som regel svevende p en rosa sky.


    KONTAKT


    emilieskaget@hotmail.com

    Sk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
    hits