• 31.03.2013 kl. 13:43

Q/A part two

Hvis du kunne endret en ting i verden, hva ville det vært?
Jeg ville senket prisene på yoghurtnøtter løsvekt.

To ting du ALDRI går ut av døra uten?
Det er vel egentlig bare iPhonen min jeg ikke går ut døra uten tror jeg.

Føler du at du har mista venner fra ungdomsskolen?
Jeg velger heller å tenke at de jeg har mistet kontakten med kanskje ikke riktig var ordentlige venner heller. Tror det er naturlig at man ikke har like god kontakt med alle når man splittes. De jeg vil ha kontakt med, har jeg fremdeles kontakt med_ og det er jo bra.

Hvilke mål har du for kroppen din før sommeren og hvordan skal du trene opp til det? 
Jeg vil generelt bare bli slankere, spesielt lårene. Noen andre mål enn det har jeg ikke. Hvordan jeg skal få det til er å prøve så godt jeg kan å trene hver eneste dag, kutte HELT ned på søtsaker og ha alarm på telefonen for hver tredje time når jeg skal spise slik at jeg ikke hopper over måltider. 



Noen tips til kjærlighetssorg?.. 
Fikk litt vondt i magen her nå. I mine øyne er kjærlighetssorg det vondeste som finnes. Det finnes ingen fysisk smerte som kan slå den engang. Mitt tips er å tenke at "hvis det ikke varte, var det ikke meningen heller". Det er også lurt å se på det hele som en erfaring, og at du skal komme deg ut av det som en sterkere person. Det er selvfølgelig utrolig enkelt for meg å sitte her og skrive det, men jeg vet også hvor vanskelig det er å følge slike råd. Når det føles ut som om verden har falt sammen rett foran deg og du ikke vet hvor du skal gjøre av deg, er det veldig vanskelig å komme seg opp igjen. Men du, du er ung. Du har hele livet foran deg. En annen gutt/jente kommer senere til å takke deg for at du ikke gikk tilbake til eksen. Du kommer til å bli lykkelig igjen. Pinkyswear ♥

Hvor er den superfine jakken din fra, hehe :D ?
Den er fra Cubus! Kjøpte den før jul tror jeg, men har sett for en liten stund siden at de hadde den på tilbud. Jeg elsker den! 

Jeg antar du til stadighet får høre hvor vakker du er, men får du også høre at du ligner på Marit Larsen? :D
Så koselig! Hehe nei, det har jeg aaaldri hørt før.

Hvorfor er du så sinnsykt pen?
Nta, utrolig koselig å høre det da! Tusen takk ♥

  • 29.03.2013 kl. 17:45

España con mi madre

Jeg og mamma har vært på jentetur i Barcelona fra mandag til torsdag. Jeg har aldri vært i Spania før, så det var spennende å komme til et helt annet land. Flyturen gikk relativt raskt ettersom jeg er så flink til å sovne så fort jeg setter meg i enten fly, båt, bil eller buss. 

Da vi kom frem spiste vi på en resturant like ved hotellet. Vi bestilte hamburger, og den merkeligste hamburgeren jeg noen gang har sett ble servert. Har aldri smakt speilegg på hamburger før, og kunne aldri kommet opp med den idèen selv iallefall. Vel, det var ikke så ille heller altså. En annen gang vi spiste hamburger i Barcelona fikk vi ikke med hamburgerbrødet. Skikkelig merkelig.

Vi oppdaget et par is-sjapper på Las Ramblas (gata vi bodde i), og der ble vi vel så og si faste kunder. Det er vel kanskje ikke så rart når en av isene er Kinder? Det er min #1 favorittsjokolade, så det å smake isversjonen var jo som en drøm! Nam. De hadde også mange andre smaker. Selv spiste jeg for det meste Kinder. 

Las Ramblas var en veldig fin gate med utrolig mange butikker som solgte souvenir-ting som utrolig harry nøkkelringer, tradisjonelle ting som mosaikkfigurer og t-skjorter. Gata hadde også fine butikker og koselige steder å sette seg ned. Det var veldig mange mennesker ute, og alltid noe spennende å se for hver dag. Vi fikk også shoppet, og jeg brukte opp nesten alle pengene mine på Primark. En annen ting vi gjorde var å gå oss bort den ène dagen vi ikke tok med kart.

Å være på jentetur med mamma er noe jeg tror vi har trengt. Jeg elsker å være alene sammen med mamma og få hennes fulle oppmerksomhet. Det er veldig vanskelig på vanlige dager hvor jeg har mye å gjøre, broren min er hjemme og mamma som ordner med andre ting. Jeg er såå glad i mamma og kunne ikke byttet henne ut mot noe annet.

Fyren på bildet over jobbet på en bar vi var et par ganger på, og han har tydeligvis fått høre at han ligner på Didrik Solli Tangen. Han gjør egentlig det, eller hva? Kanskje en liten Didrik i spansk versjon vil jeg si. Jeg var så nydelig på bildet at jeg bare måtte fjerne meg rett og slett.

En av dagene ble vi med på en Tour-bus rundt omkring i Barcelona. Vi fikk se deler av Barcelona vi aldri kunne klart å finne frem til hvis det ikke var for bussen, og så utrolig mange spennende ting. Barcelona er en veeldig fin by! Det var ganske kaldt og jeg og mamma ble dritt lei bussturen til slutt. Hadde det veldig gøy forde, og det var en veldig fin tur. 

For øyeblikket sitter jeg i senga på rommet mitt og hører på musikk. Det er så ubeskrivelig deilig å kunne slappe av i dag. Resten av ferien er planlagt og jeg har en del å gjøre. Slitsomt. Skulle så ønske jeg kunne sove resten av ferien. Kunne virkelig trengt litt tid for meg selv uten stress. Jeg og mamma er alene i kveld. Har lagt inn bud om bakt potet. Håper mine bønner blir hørt.

Har du vært noen fine steder?

  • 24.03.2013 kl. 14:09

Back to the 80s

På fredag var jeg i bursdag til Åsa, og da var temaet back to the 80s. Cheeseburgere og chips fra McDonalds sto på menyen, verdens beste ♥gulrotkake♥, musikk og mye latter. Det var veldig koselig og noe av det beste jeg vet er å være sammen med de jentene her.


Oline, Lise, Rikke, Helene, Anna, Malin, Sofie og Åsa 


Fine jenter!! 


Bestis


Hellis og Reka_ love you

Nå er jeg hos Jørgen, og jeg har sovet her i natt. Får ikke sett hverandre noe mer i påskeferien dessverre ettersom jeg drar til Spania i morgen og han drar på TG (Lan). Kommer til å savne koseklumpen. Håper dere koser dere sålangt i påsken. Det gjør iallefall jeg :-)

  • 20.03.2013 kl. 18:34

Q/A

Hvor får du inspirasjonen din fra?
Jeg får veldig mye inspirasjon fra tumblr for tiden. Hvis du vil se hva jeg blir inspirert av kan du godt ta en titt på tumblr-siden min ved å trykke på hjertet
 

Kan du beskrive en vanlig dag for deg?
En vanlig dag for meg består av at jeg drar meg ut av senga i halvsøvne ut på badet, ordner meg frokost jeg spiser i bilen på vei til skolen, er på skolen hele dagen, kommer hjem cirka rundt fem-tiden, trener for så å dra hjem igjen og slappe av foran enten TV eller macen den lille tiden som er igjen før øynene mine lukker seg igjen. 

Er Media en linje du ville anbefalt?
Hvis du interesserer deg for medier så er det helt klart en perfekt linje. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte den linjen, og jeg har lært masse om både lyd,video, foto og grafisk.

Føler du at du har forandret deg etter du startet på Videregående?
Det er bare naturlig å forandre seg, og jeg tror nok helt sikkert at jeg har forandret meg litt. Jeg føler at jeg blir mye mindre irritert for ting, godtar mer og klarer å skille mellom ekte og uekte venner. En positiv forandring i mine øyne iallefall! Det negative er vel at jeg har fått kort hår......

Hvem er dine nærmeste venner?
Jeg har veldig mange gode venner og folk jeg ser på som mine beste venner, men de jeg har nærmest meg som jeg forteller alt til er Henriette, Sofie, Åsa, Cajsa og Kristine. 

Hva er positivt med å ha en gamer-kjæreste?
Jeg hadde ALDRI trodd at JEG kom til å bli sammen med en gutt som gamer. Jeg er selv ikke noe glad i overnaturlige ting og har aldri helt skjønt at folk orker å game. MEN, det finnes positive ting ved å være den personen i forholdet som ikke gamer. Ja, hør her: 

1) Han blir enda mer glad i meg hvis jeg sier han kan game når jeg er hos han. Jeg kan jo bare finne på noe annet så lenge.
2) Jeg ble godkjent av kompisene med en gang. HALLO, HAN FÅR JO LOV Å GAME AV MEG LIKSOM
3) Hvis jeg har noe viktig å gjøre på for eksempel macen, kan jeg jo bare si at jeg vil at han skal få gamet litt. Og vips, han er enda mer glad i meg! 
4) Hvis jeg ikke har fått sett han på en stund, eller rett og slett bare savner å se han, kan jeg bare sjekke om han er pålogget livestreamen mens han gamer. Perfekt! 

Har du en venn du kan se for deg resten av livet med?
Skikkelig merkelig med tanke på at jeg kun har kjent henne siden begynnelsen av vgs, men Sofie er absolutt den vennen jeg har som jeg kommer til å holde sammen med resten av livet. Mamma sier at vi minner henne om da hun og en venninne var på vår alder, og jeg vil virkelig ikke miste vennskapet vårt for noe i verden. Har aldri opplevd noe lignende 

Kan du begynne med daglige outfits? synes du har sååå fin stil!
Tusen takk for det, utrolig koselig å høre  Jeg er dessverre veldig lat etter skolen til å ta bilder og slikt, men jeg kan prøve å ha litt mer outfits! Nå skal jeg snart til Barcelona, så da får jeg helt sikkert litt nytt i klesskapet også som kan være litt mer spennende å se enn mine slitte gensere fra Bik Bok.

Hvor avhengig av leppepomade ,fra 1-10, har du blitt etter du ble kjent med meg? :))))))))
Kanskje sterk 9'er? Jeg bruker myyye mer leppomade nå enn jeg gjorde før og går ikke ut døra uten å ha en leppomade lett tilgjengelig. Takk Soffa

Hva ønsker du å formidle med bloggen din?
Jeg ønsker å formidle gode ting, og vise at det finnes bra ting i livet selvom det ikke alltid virker som om himmelen er blå bak skyene.

Hvordan ser den perfekte fremtiden ut? 
En perfekt fremtid for meg ville selvfølgelig bestått av et lager fullt av yoghurtnøtter i huset, masse penger og et lite nydelig hus ute på landet som jeg ville innredet med romantisk landestil og retro. Jeg ville hatt en jente som elsket rosa (og yoghurtnøtter), en mann som kom til å holde ut med meg for resten av livet (ikke bare fordi han har tatt pinkyswear på det, men av egen fri vilje) og at jeg har en jobb som innebærer mennesker. Jeg vil ha mye fritid og tid til å slappe av i det fine huset mitt. Hagen ville vært full av rosa roser.

Nevn en koselig ting man kan gjøre for å sette pris på vennene sine.
Send en koselig morgenmelding! Ingenting er bedre enn å våkne til en fin melding fra en venn, og dessuten gir det både deg og vennen din en fin start på dagen 

  • 15.03.2013 kl. 18:51

Ask me about anything

Spør meg om noe du lurer på :-)

  • 12.03.2013 kl. 23:27

Alt hun vil ha er fred

Jeg vil bare dele et veldig fint dikt jeg fikk tilsendt på Facebook av en god venninne av meg som hun skrev til/om meg etter innlegget jeg la ut her om dagen. Jeg får selvfølgelig litt vondt av diktet og jeg har allerede lest det tjue ganger. Samtidig betyr det veldig mye for meg nå. Bildene er linket.

 

Bilde av høyeste kvalitet

De så henne smile
latteren danset lett på leppene
Hun hadde alt
De ville bli som henne
ha det like godt

Øyne sorte som natten
hjertet av sorg
ord brent fast i minnet
hjerte knust
Det de så, var ikke henne
Et redigert bilde av høyeste kvalitet
var det hun var



Dager passerte
øynene mørknet 
forlatt i dypet av seg selv
ingen vei opp

Bedende ord
«kom tilbake»
vekket henne til liv
Bilder enda uklare
De trigger hennes mørkeste tanker
Tanker som aldri blir borte
ønskene om å forsvinne
 

Untitled

«Ta dem bort» ber hun meg
Alt hun vil ha er fred

  • 10.03.2013 kl. 14:36

Dagens antrekk

Jeg og jentene fra klassen jeg gikk i på ungdomsskolen har bedt med oss verdens beste lærer, Kjell, på kino i dag. Vi skal se "Victoria" som er en historie skrevet av Knut Hamsun som Kjell elsker. Han hadde bursdag i går, så dette blir jo en perfekt feiring. Gleder meg utrolig mye til en liten reunion med jentene og læreren jeg gjerne skulle tatt med meg til vgs. Senere i kveld skal jeg i familiebursdag, så det blir en litt hektisk dag!

Genser (my favorite) American Apparel Skjørt H&M Øredobbene man nesten ikke ser Bik Bok



Jeg må forresten bare takke alle tilbakemeldingene jeg fikk på det forrige innlegget mitt. Jeg ble rørt til tårer i går over hvor mange som faktisk tok kontakt og brydde seg. Venner som ikke ante noe om det som skrev til meg på Facebook og til og med en som ringte gråtende. Jeg setter så utrolig stor pris på at dere brydde dere og viste det, for jeg var såå redd for å publisere innlegget. Det er veldig deilig å ha fått det ut og forhåpentligvis fått flere til å åpne øynene og få motivasjon eller inspirasjon. Det er det viktigste for meg. Så tusen tusen takk, jeg er evig takknemlig ♥

Hva synes du om antrekket?

  • 09.03.2013 kl. 00:52

Slanking og dårlig selvbilde - min historie

Hvordan har egentlig samfunnet vårt blitt? Hvilke tanker er det som flyr rundt i hodene på oss? En felles ting for de fleste mennesker er ønsket om å se bra ut. Ønsket om å føle seg bra. Et indre håp om at en dag vil man godta den man er, vise det og være fornøyd med seg selv og livet sitt. Jeg tror nok at alle har komplekser på en eller annen måte. Selv de blideste, vakreste menneskene kan føle seg mindre bra. Du vet de kjendisene med drømmekroppene man ser overalt på internett? De også kan slite med seg selv. Det er vanskelig å se det for seg, jeg vet.
Jeg skal åpne meg helt her på bloggen nå. På en måte jeg ALDRI har gjort før, og kommer sannsynligvis ALDRI til å gjøre det igjen. Jeg kommer til å angre på at jeg poster dette innlegget, men jeg har en tyngde på skuldrene mine jeg bare må få bort. Jeg vil også dele min historie for å hjelpe andre som kan være i en lignende situasjon som meg. Du er ikke alene. 

Jeg har aldri vært 100% fornøyd med kroppen min. Jeg har et ønske om at alle skal være fornøyde med seg selv, leve livet og være den beste versjonen det er mulig å være av seg selv. Jeg har skrevet om det ti tusen ganger på bloggen. Samtidig sitter jeg med en følelse over at hvis jeg ikke er fornøyd med meg selv, kan jeg ikke sitte bak skjermen og fortelle andre at de må være det. At det er så enkelt, og at livet vil bli en dans på roser senere. Jeg har slitt. I flere år. En periode på barneskolen hadde jeg ekstremt vondt, og følte meg helt forferdelig i min egen kropp. I niende hadde jeg min beste periode og var ekstremt lykkelig. I tiende også. Jeg hadde endelig funnet en balanse i livet. Jeg var faktisk ganske fornøyd med meg selv, og hadde blitt veldig fokusert på det positive. Mye pga jeg hadde slått meg til ro med kjæreste og var lykkelig. Trening og kosthold var ikke to ord som skremmet meg. Frem til mai.. Dette er min historie.

Jeg hadde en kul på siden av halsen som jeg dro til legen for å sjekke. Det viste seg til å ikke være noe farlig, men for sikkerhetsskyld ble det tatt blodprøver. Blodprøven viste lave tall, og jeg måtte tilbake til legen. Jeg husker ikke helt hvordan det med legetimene var og heller ikke hva blodtallene var for noe, men poenget er at jeg måtte tilbake til legen for å sjekke ut disse tallene. Legetimen gikk ikke som forventet. Jeg var ikke forberedt. Ikke i det hele tatt. Jeg og legen min hadde verdens beste kjemi og har kjent hverandre siden jeg var liten. Jeg var som en ekstra datter som sjeldent ble sett. Derfor følte legen at det ikke var farlig å være ærlig med meg, fordi jeg ble så satt pris på som det jeg ble og h*n ønsket meg bare det beste. H*n satt seg lenger foran meg og så meg inn i øynene. "Kan jeg spørre deg om noe?". - Ja. "Hvor mye veier du?". Senere den legetimen snakket legen om at jeg kunne bli utsatt for overvekt. At jeg hadde en sjanse for å bli overvektig en dag, og at det kunne stoppes med en gang. Deretter ble det tatt frem en eske med en diett som visstnok skulle være bra. En haug av informasjon ble presset inn i meg uten at jeg klarte å ta i mot. Tårene rant nedover kinnene mine som klinkekuler samtidig som jeg prøvde å være sterk. Det gikk ikke. Jeg var helt knust. Helt ødelagt. Hjertet mitt banket fortere enn noen gang, og jeg hadde aller helst lyst til å løpe ut døren og aldri komme tilbake. Jeg fikk spørsmål om jeg ville veies, tittet på mammaen min som satt med tårer i øynene og var helt knust selv. Tok av meg skoene og sokkene sakte, og gikk barbent mot vekten. Aldri har jeg følt meg så skammelig, fæl og stor.

Dette skulle gå bra, sa legen. Vi snakket en del om kosthold, og at dette ikke kom til å være et problem å gjennomføre. Jeg forlot legevakten med en liste over ting jeg kunne spise og ikke spise, og denne listen viste seg å være en lavkarbo-diett. Jeg dro til pappa samme dagen. Jeg hadde ingen planer om å fortelle han om dette med en gang, men håpet heller på at mamma skulle ta det opp uten at jeg visste om det. Bare slik at jeg slapp å snakke om det selv. Jeg hadde puttet arket jeg fikk hos legen i baklommen slik at jeg skulle ha det med meg for å se hva jeg kunne spise. Jeg la meg ned på sofaen og hadde ikke en enste tanke i hodet. Lå der og følte meg helt tom. Rett og slett helt ødelagt. Jeg lukket øynene sakte igjen for å slappe av i noen minutter, helt til pappa ropte fra kjøkkenet at vi skulle ha bakt potet til middag i dag, og lurte på om det hørtes greit ut. Jeg svarte ikke. Brøt sammen i gråt isteden. Det var umulig å kontrollere. Jeg klarte ikke stoppe. Potet var en av de tingene jeg måtte holde meg unna. Både pappa og Kristin kom fort ut i stua. Kristin satt seg på kanten av sofaen og strøk meg på ryggen og tittet skikkelig redd ned på meg. Det var så vondt å gjøre de bekymret. Jeg fortalte om legetimen, og pappa ble forbanna. 

Dette førte til en veldig vanskelig tid for meg. Jeg ante ikke at jeg kom til å tenke så mye på dette som det jeg gjorde. Det var nå kun to ting som sto i hodet mitt. Trening og kosthold. Det var de skumleste ordene i verden, og jeg følte meg så liten da jeg ikke visste mye om det. Jeg visste ikke hva jeg skulle trene, og heller ikke hva jeg skulle spise. Det resulterte til at jeg gråt før hvert måltid. Jeg gråt i frykt for at jeg skulle få i meg noe jeg ikke kunne, og jeg hadde ikke lyst til å spise noe heller. Jeg tenkte at det var bedre å la være enn og få i seg noe som ikke var bra for meg. Heldigvis var både mamma, pappa og stemoren min Kristin flinke til å hjelpe meg. Kristin hjalp meg ekstra mye når det gjaldt mat, og mamma satt og holdt rundt meg til langt på natt. Jeg følte meg trygg der jeg lå gråtende i armene hennes, men samtidig så knust. Jeg husker spesielt en ting jeg sa en kveld jeg ikke hadde lyst til å legge meg. "Jeg vil ikke sovne, for da blir det fortere dagen igjen og da må jeg tenke på hva jeg spiser igjen".



Gråte hele natten. Hovne øyne. På skolen. Det var dager jeg ikke orket å stå opp fra sengen. Ble liggende der hele dagen. Uten en eneste smule av matinntak. Ingen la merke til noe. Ingen sa noe. Kanskje det bare var blitt en vane for vennene mine å se meg på den måten. Kanskje de trodde det var slik jeg så ut. Hoven i hele trynet. Sjokoladen jeg vant på 17.mai ga jeg bort. Både Sindre og venninner var flinke til å trene sammen med meg, slik at jeg slapp å være alene. Jeg fikk ikke lov til å være alene. Selv mamma var redd for at jeg skulle stikke av, og finne på noe dumt. Aldri komme tilbake. En reise til himmelen var det hun fryktet, og hun sa det flere ganger.

Det var sommer og sol, og derfor helt knall å gå turer. Jeg gikk turer flere ganger om dagen, og ofte i flere timer. Å gå turer var det beste jeg visste den sommeren. Jeg gikk ned noen kilo iløpet av de første to ukene, og det var på tide å dra til legen igjen. Jeg hadde fått mer muskelmasse og gått ned to kilo på kort tid. Jeg ble så stolt over meg selv, og ville fortsette. Jeg var ganske gira der og da inne hos legen, men mamma var helt utslitt og lei seg. Hun ville ikke at jeg skulle fortsette, og mente på at det hele var unødvendig. Jeg tenkte kun på èn ting. Hvis legen hinter til at jeg må ned i vekt, er det slik det er. Jeg åpnet øynene mine for alt det negative ved meg selv og likte ikke en eneste kroppsdel. Loggen min på PC-en var en haug av thinspiration-sider og full av bilder av slanke kropper. Uansett, legetimen. Mamma ville ikke at jeg skulle veie meg på nytt, og brøt sammen i gråt. Legen spurte om hva hun ville. "Jeg vil bare ha tilbake jenta mi". En setning som har brent seg fast i minnet mitt. 
Noen dager før min andre legetime hadde mamma bursdag, og hun hadde kjøpt inn is til anledningen som jeg, hun og broren min skulle kose oss med. Jeg hadde egentlig ikke lyst på, men hadde på forhånd bestemt meg for at jeg skulle være glad på dagen hennes. Jeg tok derfor en liten skål med is. Jeg smilte og sa at jeg var glad i henne og gratulerer med dagen. Hun fortalte meg senere at hun så at jeg ikke har det bra. Jeg svarte med at jeg var glad den dagen, men fikk til svar at hun kunne se i øynene mine at jeg ikke var det. Jeg smilte, men ikke med øynene slik jeg pleide.



Det ble juni og USA sto for tur. Jeg hadde fått beskjed om at mamma ikke ville dra på tur dersom jeg var så besatt av kostholdet og treningen. Jeg måtte skjerpe meg. Skjerpe meg skikkelig. Jeg klarte det heldigvis, og hadde en fantastisk tur til USA med utrolig mye god mat. Innerst inne hadde jeg fremdeles en liten angst, men for mammas skyld tok jeg meg et tak i nakken og hadde det bra. Da jeg kom hjem igjen meldte jeg meg inn på et treningssenter i byen, og trente hver eneste dag resten av sommerferien. Noen dager kunne jeg tilbringe nesten hele dagen på treningssenteret. Jeg tok sjeldent buss inn til byen. Enten gikk jeg, men som regel syklet jeg. Det er et stykke. Jeg dro aldri tilbake til legen min, og kommer aldri til å dra tilbake dit heller. Jeg lærte mye om mat i sommerferien og følte at jeg hadde en viss kontroll. Samtidig gikk jeg inn i en depressiv periode hvor jeg bare var trist og lei meg. Dette ble forsterket da det ble slutt mellom meg og kjæresten min i august. Det var første gang i hele mitt liv at jeg har følt at hjertet mitt har knust. Alle bekymringer, tanker og følelser ble forsterket og jeg gråt hver eneste kveld. Jeg hadde ikke energi til å trene lenger, og dette førte til at jeg holdt meg borte fra å trene faste dager i cirka to måneder. Mamma la seg i senga mi og holdt rundt meg. Hun har vært en så sinnsykt stor støtte for meg. Jeg elsker mamma♥

Nå, snart et år senere har jeg mer kontroll over trening og kosthold og unner meg selv søtsaker. Jeg har fremdeles vonde tanker, og er klar for å nå mine mål. På en ordentlig måte, riktignok! Jeg får ikke like vondt nå av å se meg selv i speilet, men prøver å se resultater hele tiden. Jeg har alltid vært en blid og positiv jente, og jeg tror ikke det har forandret seg så mye. Jeg tror heller ikke at så mange har merket noen forandring i humøret mitt. Er som regel i godt humør, men så fort noen har spurt om noe angående det, har jeg ikke spart på tårene. Når sant skal sies er jeg en mester på å skjule følelsene mine. Selv nå på vgs har jeg hatt dager hvor jeg mye heller ville holdt meg i senga og stirret i taket fordi jeg i perioder kan være veldig lei meg. Det skjer noe helt sykt med meg når jeg går ut døra, og når jeg møter på noen jeg kjenner blir jeg automatisk meg selv igjen. Det er veldig rart, men jeg tror kanskje jeg er heldig som har den egenskapen. Den kommer godt med!

Grunnen til at jeg ikke har skrevet om dette tidligere er at jeg synes det har vært greit å holde det for seg selv. Samtidig har jeg ikke hatt lyst til å skrive om det når jeg har vært så sårbar, og heller ikke gjøre slik at andre synes synd på meg. Nå har jeg det greit, og da føler jeg at jeg kan fortelle dette slik at jeg kanskje kan være til hjelp for noen som har følt/føler det på samme måte som det jeg har gjort. Jeg vet nå at det er viktig å være fornøyd med seg selv. Samtidig er det fint å trene og fokusere på et sunt kosthold. Så lenge det ikke tapper alt du har av energi. Det er så utrolig trist når jenter og gutter i en så ung alder skal tenke så mye på utseende. Til syvende og sist er det ikke det som er viktig i det hele tatt. Tro meg når jeg sier dette, fine mennesker, selvom jeg selv ikke klarer å følge mine egne råd for tiden: fokuser på positive ting. Smil. Vær glad. Gjør ting du aldri har gjort før. Ikke strev så mye for å oppnå vårt ødelagte drittsamfunn sitt syn på perfekt,  men tenk heller at du er bra som du er. DU er unik. Gjør det for deg selv, ikke for at andre skal synes at du ser bra ut. Fortell deg selv hvor glad du er i deg selv, hver dag. Jeg er ikke ute etter at noen skal synes synd på meg eller se på meg som en som søker oppmerksomhet. Jeg vil rett og slett bare dele, og være til hjelp. Det er helt forferdelig å føle det slik, og jeg unner ingen andre å føle det på samme måte. Hvis jeg kan være til hjelp, vil jeg være det så fort som mulig. Stay strong, sweetheart.

  • 07.03.2013 kl. 20:14

Hjertet mitt smiler

Nå sitter jeg godt plantet i godstolen hos mormor og morfar. Ville nemlig sove over her i natt. Er ikke så ofte jeg har tid til å besøke dem lenger, så det er veldig koselig når det først skjer. Venter på dagens episode av Tangeruddampen, gud for et herlig program. 

Jeg må bare takke dere såå masse for alle de koselige kommentarene jeg fikk på innlegget angående trening og slik. Veldig gøy at så mange ville se mer av det på bloggen min. Jeg har en veldig god magefølelse angående det også. Jeg nekter å være en av de som kun sitter hjemme og tenker at noe må endres. Jeg vil mer enn gjerne gjøre et forsøk på og iallefall gi mine egne lesere en bedre følelse angående all kroppsfikseringen som foregår. Når jeg leser gjennom kommentarene smiler hjertet mitt, og jeg blir så utrolig glad. Skulle ønske jeg kunne beskrevet takknemligheten min med ord. Tusen tusen takk ♥♥

Noen spesielle ønsker til innlegg? Bare til å si ifra :-) 

  • 06.03.2013 kl. 22:13

Once in awhile, right in the middle of an ordinary life, love gives us a fairytale.


//Bilde tatt av Sofie mens Herman tok bilder av oss til en skoleoppgave. Love it ♥

Nå var det endelig på tide med et ordentlig bilde av meg og Jørgen synes jeg. Det er helt umulig å ta bilder av han uten at han tuller når vi er sammen hjemme. Heldigvis reddet Herman dette i dag ved å bruke oss til en oppgave. Thank God! Da fikk jeg nytt profilbilde på Facebook i samme slengen. Herlig! Jeg må bare si det at jeg svever på en rosa sky for øyeblikket. Men nok snikksnakk, skolearbeid står for tur. 

Remember: Aldri lukk hjertet ditt selvom du ikke har troa på kjærlighet. Når den først er der, vil du elske den! 

  • 04.03.2013 kl. 20:01

Skal jeg skrive mer om trening, kosthold og selvbilde?

Vel okei, jeg har en kunngjøring å gjøre. Jeg har personlig hatt et stort hat for den store bølgen med thinspiration, trening og kosthold som har rast over tenåringsnorge den siste tiden. Det står èn ting i hodet til jenter: TRENING. Sommeren er rett rundt hjørnet, og de små stikkordene dukker opp overalt. Kesam, pumpe, fit, fit, fit, fit, thinspiration, fitspo, bær, proteinbar, salat, må ned, må ned, må ned. Men èn liten ting glemmer alle vi jenter. Kan vi ikke få ha det bra med oss selv samtidig? Er det virkelig nødvendig å tenke så mye på det her? 

Jeg er ganske stolt over meg selv for tiden. Jeg har ikke fulgt strømmen, men jeg har trent for å nå et resultat i underkant av ett år nå. Jeg har fått resultater. Samtidig har det vært så vanskelig å la være og skrive om dette på bloggen. Jeg har allerede et innlegg ferdig skrevet om min historie, men har ikke turt å poste det. Men okei, poenget mitt med dette innlegget. I og med at dette er noe som tar en del av tiden min og noe jeg interesserer meg for, ville du fortsatt og lest bloggen min hvis jeg begynte å skrive litt om dette? Altså, trening og kosthold. Jeg er ingen ekspert, og kommer aldri i hele verden til å anbefale teite kosttilskudd eller noe annet som liksom skal være bra. Jeg ELSKER den vanlige maten, og ville heller ha kommet med tips og oppskrifter til ting jeg selv liker og som ikke er vanskelig.

Jeg tar egentlig det hele litt inn på meg når det kommer til trening og kosthold. Leser blogger som forteller om kosttilskuddene jeg ikke aner hvordan jeg skal få kjøpt, blogger som skriver at det største ønsket er å bli fit. Det jeg ønsker er å komme fram til et resultat jeg selv trives med, ikke nødvendigvis se ut som en utplukket jente fra weheartit. Så lenge JEG er fornøyd, er det mer enn bra nok for meg. Det viktigste er å ha et åpent sinn, ønske det, smile og ta hver dag som den kommer. Det nytter ikke å tenke "jeg MÅ trene", "jeg blir feit hvis jeg spiser den sjokoladen" eller "jeg har ikke noe valg". For tro meg, slike tanker har jeg hatt, og har de delvis enda. Det fungerer ikke i lengden, og treningen blir ikke noe morsom. Derfor vil jeg prøve å fokusere på litt andre ting også, som forhåpentligvis kan hjelpe andre litt på veien også. Jeg synes det er viktig at man føler seg bra samtidig, og hvis man er positiv og tålmodig_er målet nådd fortere enn man tror!




Vil veldig gjerne høre noen ærlige meninger om det her. Begynne å blogge litt mer om trening, kosthold og selvbilde?

  • 02.03.2013 kl. 13:25

Til Sverige



Nå skal jeg en tur til Sverige sammen med to venner av meg. Har som vanlig ikke tid til å skrive et innlegg nå fordi jeg snart blir hentet. Burde vel egentlig vært på vei mot der jeg skal bli hentet nå, men siden jeg er verdens beste til å prioritere riktig så blir det et lite blogginnlegg først. I kveld skal jeg i bursdag til søte Aleksandra, noe jeg gleder meg ekstremt masse til. Denne bursdagen har det vært snakk om lenge nå, og blir såå koselig og endelig få feiret den.

Håper dere får en superfin dag, og koser dere i det milde været. Er iallefall det her hos meg i dag. Vi snakkes! 

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits