• 26.01.2016 kl. 23:53

Vår kjærlighetshistorie

En eller annen gang i livet vil det komme en person inn i livet ditt som får deg til å føle noe helt spesielt. Noe vakkert, fint og unikt. Denne personen vil gi deg sommerfugler i magen, glede og troen på at forelskelse kan være minst like fin og spennende som den man ser på film. Jeg er så heldig å ha kapret denne personen, og i dag (hvis jeg rekker å skrive ferdig dette innlegget før klokken blir slagen) har vi vært sammen i tre år. TRE ÅR!!!

Det hele startet ganske tidlig på videregående da han la meg til på facebook. Jeg var pålogget i det han gjorde det, og uten å kødde: iløpet av 2 sekunder var den forespørselen godtatt. Jeg og en venninne begynte å stalke han, og var såppass kule at vi gikk omveier rundt skolen for å kunne gå inn ved inngangen hvor han sto i pausene. Hilset ikke, så vel nesten ikke på han i det jeg gikk forbi heller. Den ene gangen sa han faktisk navnet mitt, men jeg var for opptatt med rutinen min med å gå forbi og ned trappa uten å tryne at jeg ikke fikk det med meg. Veldig stilig, emsi. Vi holdt på med dette hver dag en god stund, også fikk jeg funnet frem til snapchatnavnet hans på Facebook etterhvert. For så kul var han, at han hadde lagt ut den der. Også kalte han seg der for swaggydaddy, noe som fikk meg til å trekke på smilebåndet og tenke okei, what is this. Men siden det var han, så var det vel kult. Stalkingen fortsatte, og jeg tenkte at jeg måtte ta det første skrittet. Han var ganske opptatt med å game, så jeg forstår at det var jeg som måtte ta det. Jeg valgte derfor å starte en samtale på facebook slik: 



Her prøvde jeg da å late som om jeg ikke helt var sikker på om jeg hadde sett han, eller skjule at jeg gikk gjennom hele hans facebookprofil i det sekundet jeg godtok forespørselen. SELVFØLGELIG visste jeg at han gikk på samme skole som meg. Han var ikke den beste til å fortsette samtalen, så den sluttet der. Men jeg er ikke typen til å gi opp, så jeg prøvde igjen en uke senere. 



Bra plan, emsi. Spør en gutt du akkurat har godtatt som venn på facebook om hjelp til en oppgave i gym. Og selvfølgelig hadde jeg ikke mista mitt, LOL. Og hvordan fortsetter man en slik samtale uansett? Jeg kunne i det minste startet med å spørre hva han gjør, eller kanskje føre samtalen videre. Nå måtte det endringer til. Endelig var det hans tur til å tenke at JEG var superbusy. Jeg var selvsagt ikke det, og fikk med meg meldingene han sendte som dukket opp på mobilen. Men hvorfor svare med en gang? Jeg hadde så mye annet å gjøre, liksom! Også være litt frekkas på slutten, så blir det bra ;-) 

Huff, man blir jo nesten litt flau av å se tilbake på slike samtaler. Etter å ha spurt han om mobilnummeret hans og fått "ikke faen" til svar, men så tilsendt nummeret begynte vi å snakke litt oftere. Plutselig en dag, helt ut av det blå, ringte han meg. Jeg var ikke langt unna å bare la den ringe og late som om jeg var superopptatt da han ringte, men jeg tok den. Og det angrer jeg ikke på i dag! Vi snakket sammen i 3 timer, og han fikk tvunget meg til å ta buss sammen med han en hel uke. Så møttes vi litt hjemme etterhvert, og jeg fikk hilse på foreldrene hans.

Jeg skulle kanskje ønske vi kunne fortalt en historie i likhet av slik de møttes i gamledager, men jeg kan heldigvis skryte på meg at dette forholdet har vært eventyrlig siden dag èn. Det har vært vårt lille eventyr, og jeg er så glad for at det har gått over til kjærlighet. Vi snakket ikke så mange måneder før vi offisielt ble kjærester - kanskje litt tidlig, men akkurat tidsnok for oss. 


 - Vårt første "ordentlige" bilde sammen for tre år siden & det seneste "ordentlige" bildet tatt ifjor -

Denne gutten har gitt meg så utrolig mye i livet, og jeg er så takknemlig for at jeg har han. Dette høres skikkelig klisjè ut, men jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten. Det er ingen som kjenner meg så godt både på godt og vondt som det han gjør. Han vet hva jeg tenker og føler til enhver tid. Og han kunne gjort alt for meg. Han gjør alt for meg. Når vi skal sove, kan han si "legg deg på brystet mitt isteden, jeg merker at du ikke får sove". Dette er bare sånne ting han merker uten at jeg trenger å si noe. Jeg kunne skrevet et eget langt innlegg hvor jeg forklarte hvor utrolig bra han er, for jeg beundrer han virkelig på alle måter. Han blir aldri sur, og ser det positive i alt. Han står ved min side og holder hardt rundt meg når ting er tungt - og han holder meg i hånda og smiler når vi har det bra. Nei åh, jeg er så forelska og lykkelig!! 

Tusen takk for tre fantastiske år med deg, kjære min. Jeg elsker deg over alt på jord, og gleder meg til fortsettelsen ♥ ♥

Love, Emsi

  • 12.01.2016 kl. 23:14

Typisk for forholdet vårt

Jeg tror at jeg med hånden på hjertet kan si at alle forhold er forskjellige. Det finnes ingen like, og i hvert forhold finnes det interne, sære og kanskje rare ting man gjør når man er sammen. Det er ofte jeg sier til Jørgen "herregud tenk om det skulle vært noe skjult kamera i leiligheten". Hadde noen sett hvordan vi oppfører oss til tider, tror jeg kanskje folk ville tro vi var helt crazy. Tingene vi gjør har blitt en vane for meg, men jeg tenkte å ramse opp noen av de tingene jeg tenker er mest typisk for oss.

1. Hvis jeg skal legge meg til å sove før Jørgen, pleier han alltid å legge meg. Jepp, akkurat som et lite barn. Da rister han både puter og dyner mens jeg står ved siden av senga og venter, jeg legger meg ned også brer han dyna over meg. Noen ganger synger han en liten nattasang også. Nå sover vi med dobbeldyne, men da vi brukte enkeltdyner pleide han å pakke meg inn som en burrito. 

2. "Hvis du elsker meg, såå.." Denne setningen går igjen flere ganger om dagen, og SPESIELT hvis det er noe jeg vil ha som jeg ikke gidder å hente selv - og omvendt. Et klassisk eksempel kan være at vi har lagt oss og begge får lyst på et glass vann. Da gjelder det å si "hvis du elsker meg, så går du og henter vann" først. Da er det no way back. Dette har vi holdt på med helt siden vi ble kjærester, og selvom det kanskje er litt drøyt så synes vi det er morsomt. Vi vet jo at vi elsker hverandre uavhengig av hvem som henter et glass vann eller ikke, liksom!

3. Babystemme når vi vil ha viljen vår. Jørgen er vel kanskje den som bruker dette oftest, for eksempel hvis han har dusja uten å legge fram håndkle ved siden av dusjen. Da er det ofte smiske- og babystemmen trer fram slik at jeg skal hente håndkle til han. Skal ikke legge alt over på han, for når jeg ligger i sofaen og later som om jeg er dårligere enn jeg er, er det ofte jeg kan si "Jøjgen, kan ikke du væje så snil og hente sjokolade til meii". Haha, vanskelig å forklare!

4. Vi danser overalt. Vi kan stå midt i matlagingen, og plutselig begynne å danse. Og nei, overhode ikke noe fancy dansetrinn - men bare akkurat slik vi føler for der og da. Apropo matlaging, jeg pleier alltid å spørre Jørgen om det er noe jeg kan bidra med. Svaret hans er alltid nei. Deretter forekommer det ofte at han skryter litt av at det er han som lager mat, som om jeg liksom bare går og venter på å bli servert. MEN, jeg dekker på bordet og gjør det koselig med tente lys. Det må vel telle for noe?

5. Eget klemmested. Fra stua og inn til gangen hvor det er bad, bod og soverom er det et slags trappetrinn. Hvis Jørgen er i stua og jeg steller meg der, vet han akkurat hva jeg venter på. Klem!! Det er også sånn at han kan si STOPP!! før jeg har tråkket nedenfor, også kommer han dit for å klemme litt. Superkoselig synes jeg, og kanskje det jeg liker best med alle våre merkelige ting å gjøre.

6. Duppeminutter. Et ord vi har begynt å bruke ekstremt mye, og det betyr altså å sove i et par minutter. Disse minuttene blir som regel til timer. Jeg, eller han, ligger i sofaen når vi egentlig burde gjort noe produktivt som skolearbeid eller rydding, også sier den ene "det er lov med duppeminutter". Da er det som regel opp til den andre å avgjøre om det er greit. Jørgen pleier enten da å si "Okei, noen duppeminutter er lov" eller hvis det ikke er lov så sier han "neeei, ikke noe soving nå". Da snakker vi også til hverandre på en litt barnslig måte. Haha, herregud så mye det er av det egentlig.

7. Vi vil i utgangspunktet sove sammen, men når man snakker i søvne... kan det fort endre seg. Der er jeg en ekspert! Jeg sovner som regel mye tidligere enn Jørgen da han ligger våken halve natta på Youtube, men vi blir alltid enige om at han skal holde rundt meg når han skal sove. Når den tiden kommer, hvisker han "kan jeg holde rundt deg nå?", og da ligger jeg vel sånn halvveis mellom virkelighet og drømmene, og svarer derfor med "Nei, ikke nå. Kanskje etterpå". Så de planene går som regel i dass. 

8. Snakker mye i søvne. Senest i går hadde jeg lagt meg helt inntil Jørgen mens han så på Youtube, og hvisket han inn i øret "du er en frosk". Begge snakker ganske tydelig i søvne, og det er ofte jeg våkner av at han snakker til meg som om han skulle vært våken. Da forteller han enten om noen planer for morgendagen som ikke henger helt på grep, eller et spill han egentlig aldri har hørt om når han våkner igjen. 

Håper dere likte dette innlegget! Det er kanskje ikke så enkelt å forstå alle de sære tingene, men jeg har prøvd å forklare det så godt som mulig. Jeg er veldig glad for at man i et forhold lager seg noen merkelige og interne ting å gjøre sammen. Ting som bare dere to forstår. Det hadde jo vært merkelig om jeg hadde begynt å snakke med babystemme for at en venninne skulle hentet noe til meg - det hadde bare blitt merkelig og sikkert ubehagelig for den venninnen som ikke er helt vandt med det, haha!! Hvis du har kjæreste, har dere noen interne/rare ting dere pleier å gjøre?

Love, Emsi

  • Emilie Skaget

    Velkommen til bloggen min! Jeg heter Emilie, og er en 20 år gammel jente fra Sarpsborg. Har bosatt meg i Lillehammer med kjæresten min hvor jeg studerer vernepleie. Jeg blogger for det meste om hverdagen min, det som inspirerer meg eller om det som gjør meg glad. Utenom det finner du meg som regel svevende på en rosa sky.


    KONTAKT


    emilieskaget@hotmail.com

    Søk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
    hits