Må bare starte dette innlegget med å beklage til dere som faktisk går inn og leser bloggen min hver dag for at jeg har vært helt ræva til å oppdatere den siste uken! Jeg dro hjem fra Lillehammer på torsdag forrige uke, og da selvfølgelig hjem til Sarpsborg. Har vært hjemme siden det egentlig, for det har vært en del å tenke på den siste tiden.

Nei dere, det er ikke bare bare når de en står nærmest blir syke.. Jeg kjenner magen vrir seg bare jeg skriver om det. Jeg og pappa har dratt sammen til sykehuset hver eneste dag og sørget for å få informasjon og gi omsorg og kjærlighet. Det er tungt, tøft og slitsomt - og det gjør noe med deg som menneske. Jeg og pappa har snakket litt om hvordan en ser ting i perspektiv på sykehuset. Vi har sett mødre med nyfødte babyer som akkurat har tatt sine første åndedrag og sett sitt første lysglimt av denne verdenen, samtidig som det er eldre som er i ferd med å ta sine siste åndedrag og lukke øynene for bestandig. Det er så rart det livet vi lever. 

Jeg kommer sterkere tilbake - akkurat nå må jeg bruke energi på viktigere ting enn blogg, nemlig livet ♥ ♥

PS: Ta vare på familien din, fortell dem at du er glad i dem hver eneste dag og besøk de eldre når du har tid. 

Love, Emsi