• 09.03.2013 kl. 00:52

Slanking og drlig selvbilde - min historie

Hvordan har egentlig samfunnet vrt blitt? Hvilke tanker er det som flyr rundt i hodene p oss? En felles ting for de fleste mennesker er nsket om se bra ut. nsket om fle seg bra. Et indre hp om at en dag vil man godta den man er, vise det og vre fornyd med seg selv og livet sitt. Jeg tror nok at alle har komplekser p en eller annen mte. Selv de blideste, vakreste menneskene kan fle seg mindre bra. Du vet de kjendisene med drmmekroppene man ser overalt p internett? De ogs kan slite med seg selv. Det er vanskelig se det for seg, jeg vet.
Jeg skal pne meg helt her p bloggen n. P en mte jeg ALDRI har gjort fr, og kommer sannsynligvis ALDRI til gjre det igjen. Jeg kommer til angre p at jeg poster dette innlegget, men jeg har en tyngde p skuldrene mine jeg bare m f bort. Jeg vil ogs dele min historie for hjelpe andre som kan vre i en lignende situasjon som meg. Du er ikke alene.

Jeg har aldri vrt 100% fornyd med kroppen min. Jeg har et nske om at alle skal vre fornyde med seg selv, leve livet og vre den beste versjonen det er mulig vre av seg selv. Jeg har skrevet om det ti tusen ganger p bloggen. Samtidig sitter jeg med en flelse over at hvis jeg ikke er fornyd med meg selv, kan jeg ikke sitte bak skjermen og fortelle andre at de m vre det. At det er s enkelt, og at livet vil bli en dans p roser senere. Jeg har slitt. I flere r. En periode p barneskolen hadde jeg ekstremt vondt, og flte meg helt forferdelig i min egen kropp. I niende hadde jeg min beste periode og var ekstremt lykkelig. I tiende ogs. Jeg hadde endelig funnet en balanse i livet. Jeg var faktisk ganske fornyd med meg selv, og hadde blitt veldig fokusert p det positive. Mye pga jeg hadde sltt meg til ro med kjreste og var lykkelig. Trening og kosthold var ikke to ord som skremmet meg. Frem til mai.. Dette er min historie.

Jeg hadde en kul p siden av halsen som jeg dro til legen for sjekke. Det viste seg til ikke vre noe farlig, men for sikkerhetsskyld ble det tatt blodprver. Blodprven viste lave tall, og jeg mtte tilbake til legen. Jeg husker ikke helt hvordan det med legetimene var og heller ikke hva blodtallene var for noe, men poenget er at jeg mtte tilbake til legen for sjekke ut disse tallene. Legetimen gikk ikke som forventet. Jeg var ikke forberedt. Ikke i det hele tatt. Jeg og legen min hadde verdens beste kjemi og har kjent hverandre siden jeg var liten. Jeg var som en ekstra datter som sjeldent ble sett. Derfor flte legen at det ikke var farlig vre rlig med meg, fordi jeg ble s satt pris p som det jeg ble og h*n nsket meg bare det beste. H*n satt seg lenger foran meg og s meg inn i ynene. "Kan jeg sprre deg om noe?". - Ja. "Hvor mye veier du?".Senere den legetimen snakket legen om at jeg kunne bli utsatt for overvekt. At jeg hadde en sjanse for bli overvektig en dag, og at det kunne stoppes med en gang. Deretter ble det tatt frem en eske med en diett som visstnok skulle vre bra. En haug av informasjon ble presset inn i meg uten at jeg klarte ta i mot. Trene rant nedover kinnene mine som klinkekuler samtidig som jeg prvde vre sterk. Det gikk ikke. Jeg var helt knust. Helt delagt. Hjertet mitt banket fortere enn noen gang, og jeg hadde aller helst lyst til lpe ut dren og aldri komme tilbake. Jeg fikk sprsml om jeg ville veies, tittet p mammaen min som satt med trer i ynene og var helt knust selv. Tok av meg skoene og sokkene sakte, og gikk barbent mot vekten. Aldri har jeg flt meg s skammelig, fl og stor.

Dette skulle g bra, sa legen. Vi snakket en del om kosthold, og at dette ikke kom til vre et problem gjennomfre. Jeg forlot legevakten med en liste over ting jeg kunne spise og ikke spise, og denne listen viste seg vre en lavkarbo-diett. Jeg dro til pappa samme dagen. Jeg hadde ingen planer om fortelle han om dette med en gang, men hpet heller p at mamma skulle ta det opp uten at jeg visste om det. Bare slik at jeg slapp snakke om det selv. Jeg hadde puttet arket jeg fikk hos legen i baklommen slik at jeg skulle ha det med meg for se hva jeg kunne spise. Jeg la meg ned p sofaen og hadde ikke en enste tanke i hodet. L der og flte meg helt tom. Rett og slett helt delagt. Jeg lukket ynene sakte igjen for slappe av i noen minutter, helt til pappa ropte fra kjkkenet at vi skulle ha bakt potet til middag i dag, og lurte p om det hrtes greit ut. Jeg svarte ikke. Brt sammen i grt isteden. Det var umulig kontrollere. Jeg klarte ikke stoppe. Potet var en av de tingene jeg mtte holde meg unna. Bde pappa og Kristin kom fort ut i stua. Kristin satt seg p kanten av sofaen og strk meg p ryggen og tittet skikkelig redd ned p meg. Det var s vondt gjre de bekymret. Jeg fortalte om legetimen, og pappa ble forbanna.

Dette frte til en veldig vanskelig tid for meg. Jeg ante ikke at jeg kom til tenke s mye p dette som det jeg gjorde. Det var n kun to ting som sto i hodet mitt. Trening og kosthold. Det var de skumleste ordene i verden, og jeg flte meg s liten da jeg ikke visste mye om det. Jeg visste ikke hva jeg skulle trene, og heller ikke hva jeg skulle spise. Det resulterte til at jeg grt fr hvert mltid. Jeg grt i frykt for at jeg skulle f i meg noe jeg ikke kunne, og jeg hadde ikke lyst til spise noe heller. Jeg tenkte at det var bedre la vre enn og f i seg noe som ikke var bra for meg. Heldigvis var bde mamma, pappa og stemoren min Kristin flinke til hjelpe meg. Kristin hjalp meg ekstra mye nr det gjaldt mat, og mamma satt og holdt rundt meg til langt p natt. Jeg flte meg trygg der jeg l grtende i armene hennes, men samtidig s knust. Jeg husker spesielt en ting jeg sa en kveld jeg ikke hadde lyst til legge meg. "Jeg vil ikke sovne, for da blir det fortere dagen igjen og da m jeg tenke p hva jeg spiser igjen".



Grte hele natten. Hovne yne. P skolen. Det var dager jeg ikke orket st opp fra sengen. Ble liggende der hele dagen. Uten en eneste smule av matinntak. Ingen la merke til noe. Ingen sa noe. Kanskje det bare var blitt en vane for vennene mine se meg p den mten. Kanskje de trodde det var slik jeg s ut. Hoven i hele trynet. Sjokoladen jeg vant p 17.mai ga jeg bort. Bde Sindre og venninner var flinke til trene sammen med meg, slik at jeg slapp vre alene. Jeg fikk ikke lov til vre alene. Selv mamma var redd for at jeg skulle stikke av, og finne p noe dumt. Aldri komme tilbake. En reise til himmelen var det hun fryktet, og hun sa det flere ganger.

Det var sommer og sol, og derfor helt knall g turer. Jeg gikk turer flere ganger om dagen, og ofte i flere timer. g turer var det beste jeg visste den sommeren. Jeg gikk ned noen kilo ilpet av de frste to ukene, og det var p tide dra til legen igjen. Jeg hadde ftt mer muskelmasse og gtt ned to kilo p kort tid. Jeg ble s stolt over meg selv, og ville fortsette. Jeg var ganske gira der og da inne hos legen, men mamma var helt utslitt og lei seg. Hun ville ikke at jeg skulle fortsette, og mente p at det hele var undvendig. Jeg tenkte kun p n ting. Hvis legen hinter til at jeg m ned i vekt, er det slik det er. Jeg pnet ynene mine for alt det negative ved meg selv og likte ikke en eneste kroppsdel. Loggen min p PC-en var en haug av thinspiration-sider og full av bilder av slanke kropper. Uansett, legetimen. Mamma ville ikke at jeg skulle veie meg p nytt, og brt sammen i grt. Legen spurte om hva hun ville. "Jeg vil bare ha tilbake jenta mi". En setning som har brent seg fast i minnet mitt.
Noen dager fr min andre legetime hadde mamma bursdag, og hun hadde kjpt inn is til anledningen som jeg, hun og broren min skulle kose oss med. Jeg hadde egentlig ikke lyst p, men hadde p forhnd bestemt meg for at jeg skulle vre glad p dagen hennes. Jeg tok derfor en liten skl med is. Jeg smilte og sa at jeg var glad i henne og gratulerer med dagen. Hun fortalte meg senere at hun s at jeg ikke har det bra. Jeg svarte med at jeg var glad den dagen, men fikk til svar at hun kunne se i ynene mine at jeg ikke var det. Jeg smilte, men ikke med ynene slik jeg pleide.



Det ble juni og USA sto for tur. Jeg hadde ftt beskjed om at mamma ikke ville dra p tur dersom jeg var s besatt av kostholdet og treningen. Jeg mtte skjerpe meg. Skjerpe meg skikkelig. Jeg klarte det heldigvis, og hadde en fantastisk tur til USA med utrolig mye god mat. Innerst inne hadde jeg fremdeles en liten angst, men for mammas skyld tok jeg meg et tak i nakken og hadde det bra. Da jeg kom hjem igjen meldte jeg meg inn p et treningssenter i byen, og trente hver eneste dag resten av sommerferien. Noen dager kunne jeg tilbringe nesten hele dagen p treningssenteret. Jeg tok sjeldent buss inn til byen. Enten gikk jeg, men som regel syklet jeg. Det er et stykke. Jeg dro aldri tilbake til legen min, og kommer aldri til dra tilbake dit heller. Jeg lrte mye om mat i sommerferien og flte at jeg hadde en viss kontroll. Samtidig gikk jeg inn i en depressiv periode hvor jeg bare var trist og lei meg. Dette ble forsterket da det ble slutt mellom meg og kjresten min i august. Det var frste gang i hele mitt liv at jeg har flt at hjertet mitt har knust. Alle bekymringer, tanker og flelser ble forsterket og jeg grt hver eneste kveld. Jeg hadde ikke energi til trene lenger, og dette frte til at jeg holdt meg borte fra trene faste dager i cirka to mneder. Mamma la seg i senga mi og holdt rundt meg. Hun har vrt en s sinnsykt stor sttte for meg. Jeg elsker mamma♥

N, snart et r senere har jeg mer kontroll over treningog kosthold og unner meg selv stsaker. Jeg har fremdeles vonde tanker, og er klar for n mine ml. P en ordentlig mte, riktignok! Jeg fr ikke like vondt n av se meg selv i speilet, men prver se resultater hele tiden. Jeg har alltid vrt en blid og positiv jente, og jeg tror ikke det har forandret seg s mye. Jeg tror heller ikke at s mange har merket noen forandring i humret mitt. Er som regel i godt humr, men s fort noen har spurt om noe angende det, har jeg ikke spart p trene. Nr sant skal sies er jeg en mester p skjule flelsene mine. Selv n p vgs har jeg hatt dager hvor jeg mye heller ville holdt meg i senga og stirret i taket fordi jeg i perioder kan vre veldig lei meg. Det skjer noe helt sykt med meg nr jeg gr ut dra, og nr jeg mter p noen jeg kjenner blir jeg automatisk meg selv igjen. Det er veldig rart, men jeg tror kanskje jeg er heldig som har den egenskapen. Den kommer godt med!

Grunnen til at jeg ikke har skrevet om dette tidligere er at jeg synes det har vrt greit holde det for seg selv. Samtidig har jeg ikke hatt lyst til skrive om det nr jeg har vrt s srbar, og heller ikke gjre slik at andre synes synd p meg. N har jeg det greit, og da fler jeg at jeg kan fortelle dette slik at jeg kanskje kan vre til hjelp for noen som har flt/fler det p samme mte som det jeg har gjort. Jeg vet n at det er viktig vre fornyd med seg selv. Samtidig er det fint trene og fokusere p et sunt kosthold. S lenge det ikke tapper alt du har av energi. Det er s utrolig trist nr jenter og gutter i en s ung alder skal tenke s mye p utseende. Til syvende og sist er det ikke det som er viktig i det hele tatt. Tro meg nr jeg sier dette, fine mennesker, selvom jeg selv ikke klarer flge mine egne rd for tiden: fokuser p positive ting. Smil. Vr glad. Gjr ting du aldri har gjort fr. Ikke strev s mye for oppn vrt delagte drittsamfunn sitt syn p perfekt, men tenk heller at du er bra som du er. DU er unik. Gjr det for deg selv, ikke for at andre skal synes at du ser bra ut. Fortell deg selv hvor glad du er i deg selv, hver dag. Jeg er ikke ute etter at noen skal synes synd p meg eller se p meg som en som sker oppmerksomhet. Jeg vil rett og slett bare dele, og vre til hjelp. Det er helt forferdelig fle det slik, og jeg unner ingen andre fle det p samme mte. Hvis jeg kan vre til hjelp, vil jeg vre det s fort som mulig. Stay strong, sweetheart.

hellis

09.03.2013 kl. 01:08
du er nydelig, Emilie!!

Svartfoto-foto & hverdag

09.03.2013 kl. 01:40
st p flotte bilder takk

Jannicke

09.03.2013 kl. 08:13
Du er pen! Og du er sterk, bra skrevet og jeg respekterer deg veldig! Du er et forbilde for mange!

Silje Helen

09.03.2013 kl. 09:18
Fikk helt trer i ynene n, utrolig fint skrevet av deg Emilie! Har alltid synes du har vrt en s nydelig og positiv jente og jeg vet at du er et stort for forbilde for mange :)

Ida

09.03.2013 kl. 10:38
Du er god som gull ❤

C

09.03.2013 kl. 11:16
Fin jente du :-) <3

Ine-Sofie Fryland

09.03.2013 kl. 12:10
, kjre vakre deg! Sitter med trer trillende ned kinnene mine n. Du m bare vite at du er en helt fantastisk person. Du har vrt forbildet mitt i 3 r n, og det du skriver her n, gjr bare at du blir et enda sterkere forbilde. Jeg kan bare ikke beskrive min takknemlighet for alt det gode du gjr. Du har hjulpet meg gjennom tunge situasjoner og dager. Og det er jeg s utrolig takknemlig for. Men, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal f sagt det p en ordentlig mte, s du forstr det. S, jeg hper bare du forstr meg nr jeg sier du er helt FANTASTISK.

Jeg hper alt gr fint med deg n, og at ting vil bli bedre for deg. Jeg bryr meg om deg vet du, Emilie! Jeg er utrolig glad i deg, og tusentusen takk for at du er et s flott forbilde for meg. Det betyr utrolig mye!

oneblogoneworld by Ida

09.03.2013 kl. 12:41
Visste ikke at en s nydelig jente som deg har hatt det slik! Du har framsttt som en positiv jente gjennom bloggen hele tiden at jeg hadde ikke trodd du hadde det s vondt! Fikk trer i ynene av dette innlegget. Du skal vite at du er utrolig sterk, Emilie! Du virker som en super jente! ST P! <3

Andrea

09.03.2013 kl. 15:03
Jeg begynte nesten grte.. satt med frysninger, og trer i ynene mens jeg leste. Du skal vite at du er en utrolig vakker, og god jente. Jeg har aldri forbundet deg med overvekt eller noe som helst som har med det gjre !

Du er en jente med fine former, det er det du er. Og former er bra ! I mine yne er du akkurat perfekt, bde utseende, kropp , og personlighet.

Alt gr bra for jenter som deg. Alt ordner seg. Jeg kjente meg igjen i nesten alt du skrev, men tro meg. Alt skal g s fint.
Kjre Emilie. Jeg visste at du hadde en tung periode da det ble slutt mellom deg og din tidligere kjreste, men at du sleit med alt dette fra fr av hadde jeg virkelig ikke trodd. Men, dette er jo en blogg og man kan aldri vite 100% hvordan en person virkelig har det gjennom lese en blogg og selvflgelig i virkeligheten ogs. Det er s lett framstille en positiv dag nr man egentlig har hatt en helt elendig dag. Det positive er som regel det letteste skrive om + det er jo ikke srlig hyggelig brette ut sine innerste tanker p en blogg som hvem som helst kan lese. Jeg fikk veldig vondt i hjertet og trer i ynene da jeg leste dette innlegget. Det hres helt sykt ut, men jeg vil bare ditt eget beste selv om jeg ikke kjenner deg! Jeg vil at du skal ha det bra for du virker som en flott og snill person! (Du har ftt s mye ros fra meg tidligere s jeg tror jeg slipper ramse opp alt sammen n, haha.) Det kan overhode ikke ha vrt noe lett for deg og jeg forstr godt at du har blitt preget av dette! Synes det er tft gjort av deg dele dette innlegget med oss! Jeg er kjempestolt av deg at du begynner bli bedre og at du har (en viss) kontroll og det er kjempeflott <3 Det er vondt vite at du har vrt s langt nede og jeg fr gsehud bare av tenke p hvis dette hadde gtt riktig ille, MEN det skjedde heldigvis ikke og det er jeg uendelig glad for! Ta til deg alle de positive kommentarene som jeg ser du har ftt over for det er sant det de skriver! Hper du fr en flott helg videre <3

Stor klem, Christine

Madelen

09.03.2013 kl. 16:34
Kjente trene i ynene da jeg leste dette og det gjr meg vondt at du har hatt det s leit. Du er en nydelig og sterk jente, Emilie! <3

Henriette Emilie

09.03.2013 kl. 16:48
Du er s utrolig flink til skrive Emilie, fikk sm trer mens jeg leste dette. Du er s utrolig sterk og en fantastisk person, virkelig et godt forbilde for mange! Ikke akkurat mange som trr skrive en slik tekst om seg selv p bloggen sin, noe som betyr at du er s mye sterkere enn du tror. St p, vakre deg! <3 Alt gr bra til slutt

Emma

09.03.2013 kl. 17:51
bra skrevet!!

-----------------------------------------------

Ps: Takk for kommentaren p bloggen min! :) Jeg har ogs liveshow idag kl. 18.00 hvis du vil f med deg det! :D Se det her: http://www.ustream.tv/channel/emmasinblogg-blogg-no

Eirin Martina<3

09.03.2013 kl. 18:42
Du har vrt igjennom mye Emilie! Du er en kjempe! fortsett snn! jeg blir alltid glad nr jeg leser bloggen din! Du inspirerer!

emeng

09.03.2013 kl. 18:49
veldig bra skrevet! du er sterk <3

Hanne Jansen

09.03.2013 kl. 21:13
Du er noe av det vakreste som finnes, Emilie! Aldri tvil p det noen gang!

hemmeligtanke

10.03.2013 kl. 14:46
WOW, Emilie. Dette var virkelig helt sykt sterkt av deg dele. Du er et forbilde for alle andre her ute, og du er kjempe sterk som har klart dette og som deler det. St p!!!

Nina

10.03.2013 kl. 17:14
Utrolig sterkt! Folk som kjenner deg er heldig :-)

Eline Kristiansen

10.03.2013 kl. 23:49
S utrolig bra skrevet! Fikk skikkelig trer i ynene. Du er bde vakker og fin, Emilie!

<3

Anne Hndlykken

12.03.2013 kl. 18:29
Trer i ynene. <3

Adrian

12.03.2013 kl. 22:00
Utrolig fint skrevet Emilie! Du er vakker og jeg er utrolig glad for ha blitt kjent med en s utrolig herlig jente som deg, st p vennen! <3

Dorthe

12.03.2013 kl. 22:53
Nydelig skrevet Emilie<3 Du er virkelig en sterk jente. St p! <3

Anne Marte

13.03.2013 kl. 04:25
Det er trist tenke p at dette er hverdagen til mange tusen jenter, og fortsatt fler vi oss s alene. Du skal vre utrolig stolt over at du har snakket ut offentlig om det, det vil hjelpe flere jenter enn du noen gang vil vite. De fleste sliter med vekt problemer, og jeg er intet unntak! Har alltid hatt vekt og kropp p hjernen siden jeg var 9, og tenker fortsatt p det. Men da m jeg minne meg p hvor lite det egentlig betyr, alle menneskene som elsker meg uansett, hvordan dagen gr uansett hvor mye jeg veier! Du skal vite at du en en fantastisk vakker jente, og det har jeg alltid syntes. Det kommer en dag hvor du vil se tilbake p den dagen her og inn se hvor feil du tok nr du s deg i speilet og ikke var fornyd! Du er ei vakker jente, som mange er glad i, og husk at nr du er p bunnen kan det bare g opp!

Datsnom

16.03.2013 kl. 14:18
<3 <3 <3

Camilla

19.03.2013 kl. 15:29
Det frste jeg vil si til deg er at du burde vre kjempe stolt av deg selv! Det er tft vise flelsene sine for andre, og jeg kjenner meg selv igjen nr du skriver at du syntes det var best og holde deg for seg selv. Jeg sliter ikke med det samme som deg, men det jeg selv sliter med gir samme resultater som deg. Jeg er redd, sliten, orker ingen ting og fler meg selv ikke bra. Jeg unner ingen ha det snn. Jeg har lest bloggen din en gang i blant og jeg har alltid irritert meg over en ting. Du m ikke tro at jeg skal si deg noe slemt n, jeg er ikke snn! Men jeg har merket p bildene dine at du ikke har vist hele kroppen din ofte der du har jeans p spesielt. Jeg har hatt en anelse p at du kanskje ikke likte beina dine eller noe, men det synes jeg er s inderlig leit. Jeg skulle nske du kunne elsket dem, selv om jeg ikke er snn selv, synes jeg det er fint og inspirerende og vise seg for den man er, men n skjnner jeg mye mer! Det jeg prver si deg er at jeg synes du har en fantastisk kropp og du burde vre stolt over den, vis alle andre at du er sterk, jeg vet du har det i deg!! :-) Og hvis du synes ting kan vre vanskelig med mat og stsaker til tider, kan du sjekke ut masse sunne og knall gode oppskrifter p nett og andre blogger ! :-)St p, det er verdt det, vr stolt over deg selv!!

20.03.2013 kl. 18:17
Grt frste gang jeg leste det, og jeg grter igjen. Du er s sterk, keep going!

Nora Camilla

15.05.2013 kl. 21:08
S modig av deg dele dette, tror det er veldig mange som trenger vite at de ikke er alene der ute. Men det m du huske p at du ikke er ogs, hper du har noen snakke med som hjelper deg gjennom vonde perioder. du virker som en kjempesterk person og du br vre stolt av deg selv! utrolig trist at verden er blitt en plass hvor alle skal sammenligne seg med andre og at kroppen er det svakeste punktet for mange. Tror ikke dette er sunt, men det viktigste er heve seg over det og vite vre sterk nok til ikke la det kontrollere seg! Du virker som en flott jente, Emilie. Og jeg nsker deg virkelig alt godt! <3
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits