• 11.11.2012 kl. 19:26

Jeg er ikke snn. Det er ikke meg.

"Hei, jeg gikk inn p den forrige bloggen din for frste gang i 2010, og har flgt med p bloggen din nesten hver dag! Jeg syntes det du blogget om var veldig bra og jeg begynte like deg mer og mer, til slutt var du den bloggen jeg fulgte med hver dag. Etter ha lest mange av dine innlegg om jenter og selvtillit og mye annet, likte jeg deg mer og mer. Jeg bor i Fredrikstad og har aldri sett deg fr, helt til jeg s deg en gang, jeg ble s glad inni meg, at den jenta jeg ser mest opp til gikk forbi meg, jeg s deg og smilte til deg, du s meg men du s bare vekk.. du s frst ned p klrne mine, s overs du meg helt.. jeg ble veldig skuffet, du er ikke slik du fremstr p bloggen :( og jeg glemmer aldri den dagen, desverre"

Kjente et stikk i hjertet da jeg leste denne kommentaren, og m rett og slett bare f ut hva jeg fler og mener akkurat n. Hvorfor jeg fler meg slem vet jeg ikke, men at jeg skal rette opp i dette er det ingen tvil om. Jeg kunne ignorert kommentaren og glemt den, men s lenge jeg vet at det sitter en person og er lei seg for at jeg tydeligvis har ignorert klarer jeg bare ikke.

Frst av alt, jeg er ikke en person som ignorerer mennesker som smiler til meg. Aldri. Vel, med mindre jeg har kranglet med en person. Jeg smiler alltid tilbake, for jeg ELSKER smile og f smil tilbake. Det finnes ikke en strre glede nr man er ute og f smil av andre. S, kjre gode deg, hvis jeg har oversett deg har det overhode ikke vrt hensikten. Jeg kan ikke huske ha ignorert et smil, og se ned p klrne til andre mennesker gjr jeg ikke med mindre jeg synes at det er noe interessant og fint ved det. S ta det som et kompliment iallefall!

Jeg har en liten blogg. En veldig liten blogg. Jeg skriver fordi jeg syntes det er morsomt, og jeg liker ha noe og gjre p fritiden. Jeg blogger ikke for at folk skal vite hvem jeg er, men jeg blogger for at andre kanskje kan f en godflelse av lese og se det jeg legger ut. Hvis noen smiler til meg, for eksempel i byen, tenker jeg ikke "ho/han leser sikkert bloggen min". Hvorfor ikke? Jo, fordi bloggen min er spass liten. Hvordan andre kan forvente at jeg skal g rundt og smile til alle og enhver skjnner jeg ikke. Kan jeg ikke ha drlige dager? Kan jeg ikke fle meg som dritt, og ignorere verden? Kan ikke jeg ogs ha det sinnsykt tungt i perioder? Selvom jeg har drlige dager, betyr ikke det ndvendigvis at det jeg skriver om p bloggen ikke er sant. Jeg sitter ikke flere timer en lrdagskveld og skriver lgner om hvordan jeg fler det, eller lgner om hva jeg mener om selvtillit. Jeg mener alt jeg skriver. Alt jeg skriver i personlige innlegg kommer fra hjertet mitt.

N som vi frst er inne p noe personlig, noe som har med flelser og meninger gjre, kan jeg legge til at helt siden sommerferien har jeg slitt. Jeg har lovet meg selv at rsaken ikke skal ut p bloggen min, og det er kun de nrmeste vennene mine som vet historien. Jeg kommer ikke til skrive detaljert om dette fr det har gtt et r. MULIG at jeg har forandret meg som person de siste mnedene. Mulig at jeg har fremsttt annerledes i virkeligheten enn p bloggen gjennom den perioden. Jeg vet ikke. Jeg vet virkelig ikke. Jeg har ikke hatt lyst til at denne bloggen skal vre en sippe-blogg, men det har kanskje vrt feil det ogs? Jeg, som flere tusen andre jenter, leser blogger. Blogger inneholder s sinnsykt lite av det som egentlig foregr. Mange blogger er overfladiske, og mange vil vel tro at bloggere har perfekte liv. Senest forrige uke fikk jeg hre av en p treningssenteret at da hun begynte lese bloggen min, tenkte hun at jeg hadde et helt perfekt liv og at jeg hadde alt jeg kunne drmme om. Men hallo, er vel et menneske jeg ogs? Jeg har mine feil, tunge perioder og drlige dager hvor alt jeg vil er grave meg s langt ned i jorden som overhode mulig? Grunnen til at bloggere kanskje fremstr som "perfekte", er vel fordi de skjuler slike ting veldig godt. Hvis jeg er sur p en venninne, skriver jeg ikke et langt innlegg om det hvor jeg bruker alle mulige banneord selvom det kanskje er det jeg ville flt for gjre. Selvom jeg hadde hatt en dritdrlig dag, gr jeg ikke hjem og klager over alt og alle p bloggen og bretter ut om hva andre har sagt eller gjort mot meg. Man gjr bare ikke slikt. Men jeg skal tenke mer p hvordan jeg fremstr, s hper jeg at det ikke blir noen sure miner! Skal smile til alt og alle (slik jeg vanligvis faktisk gjr) og ta ting med et smil.


Til "Meg :(": En misforstelse endrer ikke hvordan jeg er som person. Si hei neste gang du ser meg. Jeg beklager s mye, og jeg hper at du fler deg bedre♥

Cajsa

11.11.2012 kl. 19:46
<3<3

Susanne tjernes

11.11.2012 kl. 20:06
<3

Julianne Hanssen

11.11.2012 kl. 20:25
hh, for en fint innlegg! Jeg synes virkelig det var et rett valg av deg lage et innlegg om hva du tenker og fler til denne jenta, og ellers til alle andre. Slik at hun kanskje fr alt sammen litt mer oppklart. Jeg og mamma satt faktisk snakket om et tema lignende dette, senest p fredag! Jeg satt i mine egne tanker og plutselig hrte jeg en stemme p TV si noe lignende som; den mest overlegne kjendisen jeg har mtt er vokalisten i Coldplay. Han hadde mtt han en eneste gang! Jeg sa flgende til mamma; du? tenk p foreksempel Demi Lovato, som jeg ser snn opp til, og har flgt veldig lenge n. Tenk hvis jeg fikk en VIP billett til Music Awards foreksempel, ogs s jeg henne der. Jeg smiler til henne og prver f kontakt, men jeg fler at hun ikke vil snakke med meg. Resten av livet mitt er hun ikke forbildet mitt, fordi jeg merker at hun er en helt annen person enn hun framstr p TV. Blir ikke det heelt feil av meg? Tenk hvis hun bare hadde en drlig dag den dagen, akkurat den dagen jeg skulle f sjansen til mte henne. Jeg kan jo ikke bare begynne mislike henne fordi hun ikke kom bort og hilste? Eller smilte tilbake, den ene dagen. Hun hadde jo ingen peiling p at jeg var en superstor fan? Hun viste jo ikke at jeg hadde beundret henne i lang tid? Kanskje hun ikke s meg en gang? Det er s utrolig mange ting som kan missforsts her i verden.. det gjelder bare f snakket om det, og ordnet opp tenker jeg <3

Karoline

11.11.2012 kl. 20:45
h, digger deg<3

Helene

11.11.2012 kl. 21:56
Kjempefint innlegg! Er helt enig i at bloggere ikke er perfekte og at man ikke blogger om alt, derfor kjenner man jo ikke en blogger som person selv (ihvertfall ikke 100%) om man leser bloggen :)

Hedda Sophie

11.11.2012 kl. 22:32
hm, skjnner ikke helt hvordan det kan ha skjedd.. Fordi som du sier hvis man smiler til deg s fr man et smil tilbake! Det husker jeg i allefall at jeg fikk fr jeg hadde snakket med deg nr jeg mtte deg i byn.. s dette er nok en missforstelse. Du er fantastisk ,Emilie ! <3 ikke glem det :-)

Josefine O

12.11.2012 kl. 09:00
Helt fantastisk Emilie! Du er en s herlig jente! Kunne nske jeg hadde mer kontakt med deg!

Det var et utrolig fint innlegg du har skrevet n! Hper alt er bra p VGS! Savner og se deg ste smilet ditt hver dag!

Ine Fryland

12.11.2012 kl. 16:35
Woow! Utrolig bra skrevet emilie! Jeg skjnner deg utrolig godt! Du har jo fode og drlige dager du ogs .. Hper alt gr bra med deg :-*

Malin Roer

12.11.2012 kl. 18:22
Du er et bra menneske du Emsi <3

oneblogoneworld by Ida

12.11.2012 kl. 19:27
S god du er! :-)

Thea Rode

13.11.2012 kl. 10:01
Enig med Hedda! Skjnner faktisk ikke det jeg heller. For hver gang jeg har gtt forbi deg alene eller med en venninne, er jo du like koselig som alltid og smiler og sier hei. Det er selvflgelig en missforstelse. Hper det gr bra med deg! :-)<3

Andrea Fjelle

13.11.2012 kl. 10:02
Du virker som et utrolig bra menneske!

Khadija

17.11.2012 kl. 17:18
Du er virkelig et godt menneske Emilie!! Hper alt gr bedre med deg<3
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits